Denne lille fyren er nå hele tre måneder, og jeg kan liksom ikke klare å gripe fatt i den tiden som har gått. Graviditet og fødsel er enda klart i minne, samtidig som det virker som en evighet siden. Tre måneder med Sebastian har gått fort, samtidig som jeg føler at han alltid har vært hos oss. Han er en så naturlig del av familien, at tanken om at han er "ny" er rar. Han er en selvfølgelig del av denne Bakken-greina. Men lille skatten, altså.. blitt så stor. Kikker på oss med de store mørke øynene sine, som kanskje blir brune som mammas.. Bedårer oss med smil og babylyder.. Gurgler, og triller.. og ler! Ja, han klukklo for første gang for en ukes tid siden. En skjønn lyd, som man bare må bli så glad i og for! Jeg gleder meg til mer latter, til å finne ut av hva slags humor lillebror har.. Det er en skjønn tid!
No comments:
Post a Comment
Alle ord teller<3