Sebastian er snart fire måneder, utrolig nok. Han vokser seg større og større, og blir mer og mer sin egen person. Jeg får litt lyst til å skrike: STOPP TIDEN...slik at jeg kan beholde min lille baby litt til, men jeg skjønner jo at det ikke er mulig å stoppe tiden. Dessverre, får jeg si. Jeg syns jo enda han er liten, men spedbarnstiden er over.. den magiske barseltiden er for lengst omme, og vi har hverdag på alle måter igjen. Men, jeg koser meg veldig med å være hjemme med lille Bassen min, jeg gjør det. Han smiler og er så god, og hjertet kan ikke annet enn å renne over av kjærlighet til lille nurket.
Siden sist har vi også blitt tante og onkel:D Jorunn og Roar har endelig fått sin Oliver, og han er en nydelig liten gutt. Til helga skal vi oppover og hilse på, og det gleder vi oss masse til. Da blir det også en liten feiring av Theodor, siden han har bursdag neste torsdag. Tenk, -3 år!! Helt utrolig, og gjett om han er flink gutt. Han bruker ikke lenger bleie på dagen, og har til og med blitt opptatt av å stå og tisse..."sånn som pappa"! Noen uhell har vi jo, men det hele har gått over all forventning.
Noen skrytebilder av lillebror sånn på tampen av bla-blaet *flir*::
Hei!
ReplyDeleteSå fine gutter du har,og noen nydelige Lo`er du lager.
Du beskriver så fint følelsene dine overfor lille gutt og jeg kjenner meg så godt igjen,har selv en liten kar på 3 mnd.
Tiden går utrolig fort,sikkert og visst,men alt til sin tid.De er jo så gode nå når de følger så godt med,smiler og ler.
Vi må bare nyte det NÅ! :-)