Saturday, March 31, 2007

Kort-dilla?


Scrappe magen::



Barnet i magen opptar meg selvsagt mye, og jeg elsker graviditeten. Alt som skjer med kropp og sjel er veldig spesielt, og jeg føler meg priviligert som kan gjøre dette igjen. Nå er det snart slutt for denne gangen, og det føles vemodig. Alle tanker jeg har hatt om fremtiden til den lille gutten vår, alle løfter og bekymringer.. :Nå er det alvor, nå starter det snart, og løfter skal bli realiserte. En mamma har mange tanker, spesielt en vordende mamma.. selv om jeg har gjort dette før, så er det umerket terreng. Dette er et helt unikt barn, helt ulik sin bror i tanker og behov.. Kan vi fylle ham med selvtillit og selvinnsikt slik at han blir alt han kan være?! Jeg håper og tror at vi kan det, fordi vi har kjærlighet i overflod allerede til gutten vår. Snart er vi velsignet med to vakre sønner.

En ny verdensborger snart?

Ja, jeg går her og venter, og er to dager over termin. Men våren har kommet til Kristiansand, og mens jeg sitter i solveggen og ruger tenker jeg at livet slett ikke er så ille. Selv om magen ruver, og stadig dulter borti ting, selv om halsbrannen gjør nettene korte og ubehagelige, selv om bekkenet gjør at jeg beveger meg som en 70 åring.. Det kunne vært verre, i sola fordunster alle dumme tanker og plager. Så selv om terminen er nå i mars, blir dette nok et aprilbarn.. men et nydelig vårbarn. Jeg lengter nå, jeg kjenner det, etter å holde og snusekose på den lille.. Morshjertet mitt er i høyeste beredskap::