Saturday, August 09, 2008

Bursdagsbilderas::

En forventningsfull gutt våknet opp mellom mamma og pappa halv åtte i dag tidlig ( er jo ikke så stor at ikke det er kos..) Mamma henter presanger og bursdagskrone. Det er bare å hive seg over, og en bok om Kaptein Sabeltann dukker opp, samt en stor eske med kapla til byggeleik. Vi får klemmer og takk fra en glad gutt. Kapla er kult, og det er jammen meg kaptein Sabeltann også....

Vi pynter kake med marsipan, og bringebær. Theodor vil at det skal stå "Theodor, skatten vår!" på kaka, og mamma bokstaverer med den seige kakepynten. Bursdagsbarnet er såre fornøyd. Hele formiddagen rydder vi, og styrer. Pynter bord og smører smørbrød. Pynter stor og liten.

Vi er klare, og gjestene kommer. En hel masse gaver har de med, og det er så vanskelig når man må vente litt..."kan jeg åpne nå? Nå da? Nå da? Nå da?" Endelig kan papiret på den første gaven rives av! En motorsykkel, jippi!! Hele fire nye motorsykler kan føyes til i samlinga, og de voktes som gull. En drill, snekkerbelte, klær, nye sko og malerbok dukker opp i pakkehaugen. Delirisk lykke passer tilstanden til fireåringen nå, og når maten står på bordet er han rett og slett ikke sulten. Han vil leke med de nye og fine tingene sine, og går glad fra bordet. Heller ikke den fine kaka klarer han mye av, han er jo så travelt opptatt med kapla og motorsykler! Men han blåser lys, og stråler over bursdagssangen som synges for han. Så er han borte igjen...Leke enda mer!!

Men gjestene spiser og koser seg, mens tre glade barn setter farge på hele rommet med latter og lek. Så herlig å være sammen! Lillebror henger etter storebror når han kan, og håper intenst på at bare -en- av motorsyklene står ubevoktet et lite øyeblikk. For en lykke når han får holde en av dem, og slik en bunnløs sorg når storebror vokter dem som en hauk. Fetter, Oliver, følger med på gutta, og leker med det han får tak i. Så glad man blir når magen er full av deilig marsipankake!

Så er dagen over, og gjestene takker for seg. En nydelig dag å fylle fire på, og så deilig at man har noen å feire med. Guttene legger seg uten en knyst, den ene med smokk og kos og den andre med to nøye utvalgte motorsykler på hodeputa.
'
Takk for idag, mine to små skatter <3








Friday, August 08, 2008

Fire år i morra!!


Tenk at den største gullungen min blir fire år. En ting var å bli to og til og med tre.. Det er toddler og småguttår. Men nå... Nå er han for alvor _stor_ gutt! Han forstår så mye, lurer på så mye, vil så mye, tenker så mye og føler så mye. Noen dager er det helt ok å være snart fire, og noen dager det veldig vanskelig å være snart fire. Når man lurer på så veldig masse, og vil noe helt annet enn mamma og pappa... DA er det vanskelig, da!! Hele verden går i mot, og følelsene bare stormer inni en liten kropp. Kaos i hodet, og uvilje i skrotten!! Men, så er man litt myk, og vil gjerne at mamma skal ligge i senga bare to minutter til, bare synge en sang til og bare gi eeeeen klem til, selv om øya glipper og munnen gaper av trøtthet. Og leke... Leke en hel masse. Kjøre motorsykkel så melkeglasset velter, lillebror og mor blir ør og hele verden forsvinner i motordur. Det er så fint av og til, å være snart fire. Imorra er det alvor, hele fire år har gått. Tenk, så stor gutt mamma har!


Jeg deler teksten til en sang jeg liker veldig godt, i lys av det å ha aktive småtroll i heimen:

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Saturday, August 02, 2008

Bilder fra ferien også....!

Dyreparken...



Theodor har plukket de deiligste
kjøttmoreller i mormors hage!

Gutta på Rosfjord strand,

i Lyngdal.

Iskaldt i vannet!

Liten luring i Badeland, (Lyngdal)

Theodor har funnet en marihøne, og er

ivrig opptatt av den.

Sebastian deler villig med Oliver!

Is til alle i sommervarmen!

Snart jobb igjen!

Tre ukers ferie er nå på siste verset. En ukes jobbing står for tur, før jeg skal ha siste ferieuka mi andre uka i august. Jeg er overhodet ikke klar for jobb igjen allerede. Jeg går rundt i en evig tilstand av trøtthet, og føler meg konstant på grensen av meg selv. Det gjør meg en smule deprimert: Jeg er vant til å ha overskudd, jeg er vant til å ha tiltak, og jeg er _ikke_ vant til å sitte i sofaen som et måpende dovendyr, over serier som jeg vanligvis ikke bryr meg det spøtt om å se!! Skrekk og gru, hvem er dette mennesket...? Jeg håper det finnes bedring der ute et sted!

Hvertfall..når sytinga tar slutt: Vi har hatt en fin ferie. Sørlandsturen gav oss mye, om ikke så mye hvile. Vi har fartet rundt for å treffe masse mennesker vi har savnet, overnattet fire forskjellige steder og kjørt mye. Vi var nok mer slitne når vi kom hjem, enn det vi hadde tenkt vi skulle bli. Men, det er jo verdt det, selv om vi neste år kommer til å ta en uke i Lyngdal fremfor å farte hit og dit. Litt nedtur å komme hjem, og ikke ha noen å dra til (sånn for min egen del.) Stillheten blir så total, og jeg blir et steg nærmere grensen av meg selv. Jeg har en stor familie, som jeg liker så inderlig godt, og det føles leit og meningsløst og ikke være der "hjemme.." Savnet blir så mye mer merkbart når vi nettopp har vært der..

Halvannen uke har vi hatt her hjemme nå også. Mye varmt vær, bading på verandane, bilbytte, grilling osv. Deilige, men litt tiltaksløse dager. Jeg er ikke flink til å være tiltaksløs, det føles meningsløst. Jeg trenger ferie *lol*. Uansett, jeg vurderer å bestille en togbillett til ett eller annet sted. Helt alene, for å besøke en venninne eller to....Hadde vært godt for sjela.


*****