Tja, lille og lille, fru Blom. Jeg har en spire, som vokser i meg. En ny liten baby skal komme til verden, og vår familie øker fra tre til fire fantastiske mennesker.
12 uker har godt så fort, og jeg skuer nå fremover mot den virkelige magetiden av et svangerskap. Heldigvis så trives jeg godt med tilstanden, og føler at jeg blomstrer mer og mer ettersom livet vokser og vises gjennom stor mage. Jeg gleder meg til de første spark, til møtet gjennom ultralyd, og ja, til og med til fødsel(gruglede er vel mest riktig på sistnevnte...). Theodor skjønner ikke stort enda, men han syns det er gøy å kjøre Postmann Pat-bilen sin over den lille babykulen til mamma, og peker riktignok på magen mens han proklamerer "mamma bebbi malle".. Jeg gleder meg til han blir storebror, og til å se hvordan han regaerer på det hele.. Bilder blir selvsagt tatt nå fremover, men aller først presenterer jeg meg selv slik jeg KOMMER til å se ut :)
Hihi, morsomt bilde av deg Elisabeth! Jeg la merke til først nå at du hadde lagt til en blogg i signaturen din på Scrapping.no, så da ble jeg nysgjerrig da vet du :) Håper alt står bra til, og at scrappemotivasjonen kommer tilbake litt etter litt :D
ReplyDeleteIgjen må jeg bare smile bredt over dette bilde- hysterisk morsomt *thihi*
ReplyDeleteDet er da alltid koseligt med en mageboer, og jeg forstår deg veldig godt når du gruer gleder deg til en fødsel, du vet jo tross alt mer om hva du går til denne gang, og hvor fantastisk gave du får etterpå i armene dine