En ny verdensborger snart?

Ja, jeg går her og venter, og er to dager over termin. Men våren har kommet til Kristiansand, og mens jeg sitter i solveggen og ruger tenker jeg at livet slett ikke er så ille. Selv om magen ruver, og stadig dulter borti ting, selv om halsbrannen gjør nettene korte og ubehagelige, selv om bekkenet gjør at jeg beveger meg som en 70 åring.. Det kunne vært verre, i sola fordunster alle dumme tanker og plager. Så selv om terminen er nå i mars, blir dette nok et aprilbarn.. men et nydelig vårbarn. Jeg lengter nå, jeg kjenner det, etter å holde og snusekose på den lille.. Morshjertet mitt er i høyeste beredskap::