Saturday, March 31, 2007

Scrappe magen::



Barnet i magen opptar meg selvsagt mye, og jeg elsker graviditeten. Alt som skjer med kropp og sjel er veldig spesielt, og jeg føler meg priviligert som kan gjøre dette igjen. Nå er det snart slutt for denne gangen, og det føles vemodig. Alle tanker jeg har hatt om fremtiden til den lille gutten vår, alle løfter og bekymringer.. :Nå er det alvor, nå starter det snart, og løfter skal bli realiserte. En mamma har mange tanker, spesielt en vordende mamma.. selv om jeg har gjort dette før, så er det umerket terreng. Dette er et helt unikt barn, helt ulik sin bror i tanker og behov.. Kan vi fylle ham med selvtillit og selvinnsikt slik at han blir alt han kan være?! Jeg håper og tror at vi kan det, fordi vi har kjærlighet i overflod allerede til gutten vår. Snart er vi velsignet med to vakre sønner.

No comments:

Post a Comment

Alle ord teller<3