Blogg-award, og kort oppdatering::

Tiden slipper mellom hendene mine, og mange kvelder treffer jeg hodeputa allerede i søvne og lenge før klokka ti... Kveldene går veldig ofte med til jobb, eller til å bare konstantere at jeg er trøtt og sliten og at jeg har lyst til å gjøre alt annet enn å være akkurat dette.. Scrapping av bilder har jeg ikke gjort på ukesvis, dessverre, men jeg kjenner at jeg er såpass sliten at jeg ikke trenger tenke på større prosjekter. Det blir litt kortlaging, og ellers litt styre og stell i huset.. Muligens jeg har fått interiør-bassillen, og jeg pløyer interiørmagasiner standhaftig på leit etter tips og inspirasjon. Jeg kjenner at jeg bor her, at jeg vil at vi skal få det fint.. Hokksund er nå stedet jeg bor, og jeg er hjemme her i dette huset. Snålt å oppdage at man plutselig er der, når den travle hverdagen har løpt avsted med deg slik den har gjort her.... Vel, hva er bedre enn det da..at man føler seg hjemme ;)

Jeg har

mottat en award:

Awarded parties must nominate five people who have not received the award.The
blogs that receive the award must serve some purpose. Awarded parties must post the award banner on their site. The banner must remain linked to the above
linked site.

Vel, mulig denne har gått land og strand, så kanskje mine nominerte har vært nominert før...?

Callista : alltid en inspirasjonskilde, og jeg stjeler idèer som en ravn... Nydelige kort og lo'er, lek med lag på lag, blonder, bånd og metall.. Jeg digger stilen!

Helle: formidler noe viktig: Å leke! Ikke tenk på om alt passer så himla godt sammen, eller om det er det nyeste av det nye.. En virkelig kunstner er du, Helle.

Bibbi: den råeste kortlageren jeg vet om.. Så dust, så lekkert *dåne*

Hilde: her stjeler jeg også mye.. Nydelige kort, alltid nye og flotte elementer og oppsett. Jeg lærer mye av Hilde.

Jane: det går nesten ikke an å scrappe uten Jane... Snuppa mi!

Da var det overstått..kanskje noen bilder av gutta.....??Lindesnes fyr, en utrolig vindfull dag i påska.. Norges sørligste punkt, i all sin værprakt, virkelig!

Vi fikk til litt kakao oppå der, selv om ungene holdt på å blåse på sjøen... En liten og "lun" grop, litt i le fra vinden.

Sebastian er ett år om ei lita uke, og reiser seg nå opp og står *kry mamma*!

Luring!

Little miss drama!