En fisk i magen!

Jeg er vel ikke akkurat ivrig med posting i blogging i det siste, men det har sine naturlige forklaringer:

For en liten måned siden kjente jeg meg litt rar..Trøtt, småkvalm... Brakk meg når jeg stod foran kjøleskapet og mista helt lysten på kaffe. Bekkenet gav også fra seg et sukk her og der. Underlig tenkte jeg..Er jeg så sein?? Jeg tenkte også at hvis jeg bare tok en liten test, så dukka nok denne tanta opp, og da ville det være ute av verden.... *haha*

Testen blei positivt før jeg fikk blunka..og gud skal vite hva som raste gjennom hodet de få sekundene. Da var klokka seks en lørdag morgen, og dagen var uunngåelig i gang. Vi kan ærlig si at det har vært et sjokk, siden timingen egentlig er dårlig. Ny i jobben, bolig som passer for 4, en kropp som for ikke lenge siden gjorde akkurat den jobben... Men, som mamma til to fine gutter, kan jeg knapt si nei til et søsken til disse to gutta. Theodor fyller jo fire i august, og Sebastian vil være rett under 2 år når lillebrøster blir født. Terminen på lillen er satt til Håkons bursdag: 21.januar.

Vi har vært en liten tur på ultralyd også, og hilst på den lille som svever inni her. Det er mange tanker som surrer rundt i hodet i starten av et svangerskap, og frykten for at noe skal være galt er alltid tilstede. En ny tanke for meg er hvorvidt vi kan være så heldige igjen.. å få et velskapt barn, at tre av tre svangerskap ender i lykke. Man har aldri noen garantier selvsagt, men ultralyden var betryggende. En liten knott på fire cm fra hode til rumpe, vinket til oss fra inni hulen sin. Et fantastisk syn, og ifølge legen virker alt til å være i sin skjønneste orden <3>

Theodor syns nok ikke denne knotten ligner så mye på en baby, men "Jeg syns den ligner på en fisk, jeg..!" Så han syns at nemo vil være et fint navn for lillebrøster :)