Fire år i morra!!

Tenk at den største gullungen min blir fire år. En ting var å bli to og til og med tre.. Det er toddler og småguttår. Men nå... Nå er han for alvor _stor_ gutt! Han forstår så mye, lurer på så mye, vil så mye, tenker så mye og føler så mye. Noen dager er det helt ok å være snart fire, og noen dager det veldig vanskelig å være snart fire. Når man lurer på så veldig masse, og vil noe helt annet enn mamma og pappa... DA er det vanskelig, da!! Hele verden går i mot, og følelsene bare stormer inni en liten kropp. Kaos i hodet, og uvilje i skrotten!! Men, så er man litt myk, og vil gjerne at mamma skal ligge i senga bare to minutter til, bare synge en sang til og bare gi eeeeen klem til, selv om øya glipper og munnen gaper av trøtthet. Og leke... Leke en hel masse. Kjøre motorsykkel så melkeglasset velter, lillebror og mor blir ør og hele verden forsvinner i motordur. Det er så fint av og til, å være snart fire. Imorra er det alvor, hele fire år har gått. Tenk, så stor gutt mamma har!


Jeg deler teksten til en sang jeg liker veldig godt, i lys av det å ha aktive småtroll i heimen:

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.