Ventetiden er endelig over!

Jeg var spent på hvor mange venteinnlegg bloggen skulle komme til, og det blei ikke på langt nær så mange som jeg fryktet....

Min tredje, og siste, fødsel:

Søndag 1.februar kjente jeg at noe var i gjære, og håpte at det betydde at babyen nå snart ville ut. Jeg la meg med en viss spenning i kroppen, og smårier gjorde det vanskelig å gjøre annet enn å slumre noen timer. I 5-tiden måtte jeg stå opp, siden riene nå var såpass at jeg ikke klarte å ligge nede lenger.

Gutta stod opp i syv-tiden, og Håkon blei glad da han skjønte at vi nå var igang. Theodor lyste opp veldig da jeg sa at idag skulle Kajsa komme ut, og bestemor skulle passe på han og Bastian mens vi gikk på sykehuset. De blei levert i barnehagen, og hjemme slo vi ihjel noen timer med tv og vandring frem og tilbake over stuegulvet.

Rundt 11 ville jeg opp på sykehuset, siden jeg trodde at jeg lakk fostervann. Riene kom nokså regelmessig, men fortsatt overkommelige å puste gjennom. Vi var på sykehuset rundt 12, og blei undersøkt. Jordmor var usikker på om det var fostervann, og ville følge med på babyen så vi blei lagt til CTG. Lite åpning blei konstantert, dessverre. Riene kom regelmessig hele tiden, men gjorde lite for meg. Ny jordmor rundt kl. 16 mente at det var rundt 2 tøyelige cm bare, men dro godt for å hjelpe til. Riene blei tettere frem til 18, da vannet blei tatt..Da 3cm, og jeg gikk rett i kjelleren et øyeblikk.... Så lite fremgang, og mange tanker gikk gjennom hodet mitt; det føltes som målet lå milevis foran oss!

Rundt 18.30 fikk jeg komme opp i badekar, og fikk hentet meg inn igjen litt. Jeg blei enig med jordmor om at det var nå eller aldri, ellers ville vi stimulere med drypp og få epidural...(*angst*). Jeg kjente at riene nå endret fullstendig toneart, og fikk sjekket åpning til 4 cm før jeg trakk pusten godt i forbredelse på økten foran meg. Fra syv til åtte stod jeg i badekaret med varm dusjstråle mot magen, og to cm gikk på denne timen... Smerten nå gjør at alt annet blekner i sammenlikning, og jeg kjenner at babyen presser på nedover. Rett før 20.30 vil jeg opp av badekaret.. Kroppen lever sitt eget liv, og ingen valg nå føles som bevisste valg. Jordmor har begynt å gjøre klar til vannfødsel, men jeg vil ha vanlig fødestue, og klarer såvidt å bytte rom mellom to rier. Jeg henger på Håkon, helt i en annen verden av smertene som river og sliter intenst i meg....Åpning 20.45 blir sjekket til 7 cm, og jordmor spør om jeg vil ha drypp for å nå bli ferdig. Jeg verdiger ikke dette med et svar ei gang, jeg er opptatt med å overleve. Babyen får dopler på hodet, og Håkon spør engstelig om vi kommer i mål før midnatt....? Jeg ser vettskremt på jordmor, som beroliger. Rett etter kjenner jeg at det er like før, og jordmor vil helst nekte meg å presse. Jeg ignorerer henne nokså glatt, setter meg mer opp i senga og lar kroppen gjøre jobben. Barnepleier har omtrent såvidt rukket inn døra, får med seg innspurten kun. Jordmor ber meg holde igjen, noe jeg klarer i ca 3 sekunder... En eneste lang pressri og Kajsa er ute.

Jeg tror vi var like overrasket alle sammen over vendingen det hele tok, og både mor og datter var like forfjamset i det første møtet. Ho gråt før ho var helt ute, og fortsatt med det den neste halvtimen. Sjokket ved å komme til verden i ekspressfart var nokså stort, tror jeg. Jeg klippet navlestrengen for første gang, og kjente bare hvor deilig det var å ha det overstått... Også for aller siste gang!

Den lille prinsessa vår er aldeles nydelig, og hjertet bruser over av lykke og kjærlighet til henne. Hun gjør denne familien komplett! Vi har et nydelig trekløver <3.

DET STØRSTE MYSTERIUM:

Det største mysterium er ikke mer

enn det: at en ørliten kropper våknet til jorden.

Den nyfødte ser.

To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill,

når det nyfødte barn med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

André Bjerke

****************************

Mamma tar den lille i øyensyn...

******************************************************

Kajsa, et halvt døgn ute i livet.....

********************************************************

To nybakte storesøsken inspiserer lillesøster for første gang.. Theodor unektelig stolt, og Sebastian noe undrende....

************************************************************

Theodor klarer ikke bli helt mett på den nydelige baby-lillesøsteren sin...

****************************************************************