Sunday, February 08, 2009

Ventetiden er endelig over!

Jeg var spent på hvor mange venteinnlegg bloggen skulle komme til, og det blei ikke på langt nær så mange som jeg fryktet....

Min tredje, og siste, fødsel:

Søndag 1.februar kjente jeg at noe var i gjære, og håpte at det betydde at babyen nå snart ville ut. Jeg la meg med en viss spenning i kroppen, og smårier gjorde det vanskelig å gjøre annet enn å slumre noen timer. I 5-tiden måtte jeg stå opp, siden riene nå var såpass at jeg ikke klarte å ligge nede lenger.

Gutta stod opp i syv-tiden, og Håkon blei glad da han skjønte at vi nå var igang. Theodor lyste opp veldig da jeg sa at idag skulle Kajsa komme ut, og bestemor skulle passe på han og Bastian mens vi gikk på sykehuset. De blei levert i barnehagen, og hjemme slo vi ihjel noen timer med tv og vandring frem og tilbake over stuegulvet.

Rundt 11 ville jeg opp på sykehuset, siden jeg trodde at jeg lakk fostervann. Riene kom nokså regelmessig, men fortsatt overkommelige å puste gjennom. Vi var på sykehuset rundt 12, og blei undersøkt. Jordmor var usikker på om det var fostervann, og ville følge med på babyen så vi blei lagt til CTG. Lite åpning blei konstantert, dessverre. Riene kom regelmessig hele tiden, men gjorde lite for meg. Ny jordmor rundt kl. 16 mente at det var rundt 2 tøyelige cm bare, men dro godt for å hjelpe til. Riene blei tettere frem til 18, da vannet blei tatt..Da 3cm, og jeg gikk rett i kjelleren et øyeblikk.... Så lite fremgang, og mange tanker gikk gjennom hodet mitt; det føltes som målet lå milevis foran oss!

Rundt 18.30 fikk jeg komme opp i badekar, og fikk hentet meg inn igjen litt. Jeg blei enig med jordmor om at det var nå eller aldri, ellers ville vi stimulere med drypp og få epidural...(*angst*). Jeg kjente at riene nå endret fullstendig toneart, og fikk sjekket åpning til 4 cm før jeg trakk pusten godt i forbredelse på økten foran meg. Fra syv til åtte stod jeg i badekaret med varm dusjstråle mot magen, og to cm gikk på denne timen... Smerten nå gjør at alt annet blekner i sammenlikning, og jeg kjenner at babyen presser på nedover. Rett før 20.30 vil jeg opp av badekaret.. Kroppen lever sitt eget liv, og ingen valg nå føles som bevisste valg. Jordmor har begynt å gjøre klar til vannfødsel, men jeg vil ha vanlig fødestue, og klarer såvidt å bytte rom mellom to rier. Jeg henger på Håkon, helt i en annen verden av smertene som river og sliter intenst i meg....Åpning 20.45 blir sjekket til 7 cm, og jordmor spør om jeg vil ha drypp for å nå bli ferdig. Jeg verdiger ikke dette med et svar ei gang, jeg er opptatt med å overleve. Babyen får dopler på hodet, og Håkon spør engstelig om vi kommer i mål før midnatt....? Jeg ser vettskremt på jordmor, som beroliger. Rett etter kjenner jeg at det er like før, og jordmor vil helst nekte meg å presse. Jeg ignorerer henne nokså glatt, setter meg mer opp i senga og lar kroppen gjøre jobben. Barnepleier har omtrent såvidt rukket inn døra, får med seg innspurten kun. Jordmor ber meg holde igjen, noe jeg klarer i ca 3 sekunder... En eneste lang pressri og Kajsa er ute.

Jeg tror vi var like overrasket alle sammen over vendingen det hele tok, og både mor og datter var like forfjamset i det første møtet. Ho gråt før ho var helt ute, og fortsatt med det den neste halvtimen. Sjokket ved å komme til verden i ekspressfart var nokså stort, tror jeg. Jeg klippet navlestrengen for første gang, og kjente bare hvor deilig det var å ha det overstått... Også for aller siste gang!

Den lille prinsessa vår er aldeles nydelig, og hjertet bruser over av lykke og kjærlighet til henne. Hun gjør denne familien komplett! Vi har et nydelig trekløver <3.

DET STØRSTE MYSTERIUM:

Det største mysterium er ikke mer
enn det: at en ørliten kropper våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke
****************************

Mamma tar den lille i øyensyn...

******************************************************

Kajsa, et halvt døgn ute i livet.....

********************************************************

To nybakte storesøsken inspiserer lillesøster for første gang.. Theodor unektelig stolt, og Sebastian noe undrende....

************************************************************

Theodor klarer ikke bli helt mett på den nydelige baby-lillesøsteren sin...

****************************************************************

11 comments:

  1. Gratulerer så utrolig masse med lille Kajsa - ett lite vidunderlig og vakkert jentebarn!
    Takk for at du deler den nydelige fødselshistorien din med oss - det finnes vel ikke noe vakrere i verden enn nettopp fødselshistorier. Jeg blir iallefall like sentimental og blank i øynene hver gang ;)

    Kose dere masse i tiden som kommer - nyte nyfødt-perioden, snuse til deg babylukter og lyder... Tiden går så fort og plutselig er hun 3 år - snakker av erfaring *lol*


    *klem*

    ReplyDelete
  2. Helt enig med Mo9ca, kan ikke annet enn å bli rørt av historien din, er så lett å sette seg inn i det når man selv har født.
    Gratulerer så mye med den nydelige prinsessen, kos dere masse med trekløveret deres. Og gratulerer med morsdagen! :) *klem*

    ReplyDelete
  3. åh, kjære venn!
    Gratulere med lille skjønningen! Du verden så nydelig hun er, og du verden så heldig hun er som har to så flotte reflekterte foreldre og to så stolte storebrødre! og nå er jeg spent på om hun kommer til å bli blond med brune øyne da, eller brunette med blå øyne..hihi... synes hun lignet litt på Theodor jeg...sånn litt i alle fall i første øyekast... ;o)

    Stor klem fra alle oss

    ReplyDelete
  4. Anonymous10:39 AM

    Tårene triller her.
    Så flott å få lese om Kajsas velkomst! Og prinsessa er jo bare helt nydelig! Ligner på pappaen sin og Theodor :) Også så lik på 3D ultralydbildene! Gratulerer, gratulerer med en lillesøster og en datter!

    ReplyDelete
  5. Nok ein gong gratulera med jenta. Heilt nydeli!fint å få lese fødselshistorien din, enig med det dei andre skriv, ingenting e meir rørande enn da!

    ReplyDelete
  6. Gratulera så uendeleg mykje med vesle Kajsa! Så nydeleg, og med dei flotte storebrorane. HÅpar de har gode dagar som nybakte foreldre for 3. gong.

    stor klem

    ReplyDelete
  7. Gratulerer så mye med en liten prinsesse :)

    ReplyDelete
  8. Anonymous4:27 AM

    Og her renner tårene - så flott. Takk for at du vil dele denne fantastiske opplevelsen din med oss. Og gratulerer med nok et nydelig barn.

    Klæm.

    ReplyDelete
  9. Anonymous4:31 AM

    Fy søren, du har ikke vært bortskjemt med raske fødsler, det skal være sikkert... Men selv om det tok sin tid ble det plutselig en lykkelig ending på slitet også, endelig kom Kajsa! Det var så spennende å lese fødselshistorien din; du har et så levende språk så det er nesten så jeg sitter i en stol ved siden av dere og følger med hele veien :)

    Lille Kajsa er nydelig, og jeg er veldig enig med de som skriver at hun ligner Theodor. Ut fra bildene jeg har sett synes jeg hun er veldig lik han. Nå gleder jeg meg til å få hilse på henne i virkeligheten :D Gi en stor kos til de stolte og nysgjerrige størebrødrene fra meg da, så håper jeg vi sees snart! *klem*

    ReplyDelete
  10. Gratulerer så mye med den lille prinsessa. Jeg synes også hun ligner Theodor! Håper dere får en fantastisk barseltid.

    klem

    ReplyDelete
  11. Gratulerer med Kajsa! Og for en flott fødehistorie du har skrevet ned. Har tårer i øynene! Kos deg videre med trekløveret ditt!

    ReplyDelete

Alle ord teller<3