Det har vært snåle dager.. og triste. Bursdagen min ble avsluttet med en telefon fra ei god venninne, om at min ungdoms store kjærlighet var død. Han døde i en klatreulykke i Spania, mens han klatret med en kamerat. Helt forferdlig tragisk, og jeg har slitt veldig med å forstå dette meningsløse... Men det er vel ikke meningen at man skal forstå grusomme ting... I dag har jeg vært i hans begravelse, og det var både godt og vondt. Å se hans nærmeste oppløst i tårer og sorg, var sønderrivende. Å se kisten hans med alle blomstene på var lammende.. Men å høre alle de gode ordene om han, å se alle som var der, å få klemme andre sørgende og å snakke med familien hans.. det var godt oppi alt det vonde. Du skulle sett, Jørgen, hvor mange som var der for deg.. all skryten om deg, ikke et ord som ikke stemte.. Hvil i fred, min venn, minnet om deg lever videre.
Trist, trist, trist... Er det et kort eller en minibok du har laget? *klem*
ReplyDeleteJeg la merke til den nyheten om norske klatrere som omkom i Spania. Utrolig trist. Utrolig lekker side du har laget! Har sittet og sett på den nå - gosj den er flott!
ReplyDeleteDet er et kondolansekort, rett og slett. Enkelt, med masse tekst inni til familien. En del av mine minner, så jeg ville dele med dem.
ReplyDelete