En lykksalig fireåring konstanterte i morges at det snødde.. Hvilket også betød at det "snart er julelaften!" Med tempratur rett over null blei det fin og kram snø, men mor tenkte sitt og har god erfaring med værtypen.. Vi benyttet anledningen, og kom oss ut når det etterhvert hadde lagt seg litt. Sebastian var omtrent like begeistret som kattedyret vårt, og gav mer enn tydelig uttrykk for sin misnøye med dette kalde og våte hvite som pisket han i ansiktet.... Theodor intet mindre enn "ELSKER SNØ!!" (store ord i en liten kropp..), og ville lage snølykt. Så vi gjorde, med store og fine snøballer som lett lok seg pakke. Vinden gjorde det dessverre umulig å holde lyset tent, selv i ly på verandaen, og nå ser jeg at regnet...ja, regnet har gjort den til en sørgelig snøklump der ute. Trasig, rett og slett, og en av de få kjente tingene som IKKE gir meg hjemlengsel! Litt snø nå hadde faktisk vært koselig, og Theodor gleda seg så til å base i snøen sammen med pappaen, siden mamma ikke er helt basete med sin høygravide og bekkenløse kropp.. Så vi ønsker oss litt ordentlig snø nå i adventstiden som står foran oss!
Bilder fra den kortvarige opplevelsen:
Så kjedelig at snøen forsvant igjen med engang.
ReplyDeleteHerlige bilder av gutta, digga det skeptiske uttrykket på Sebastian.
Så koselige bilder! Hehe, Sebastian så litt sånn mellomfornøyd ut ja, mens Theodor har skøyerbliket sitt :)
ReplyDelete