Hvor i alle dager blir det av storken??

Det er nå seks dager over termin, og den tålmodigheten jeg hele tiden har hatt begynner å bli litt frynsete i kantene. Det må vel kanskje være tillatt å si at jeg hadde håpet på en påske der en familie på tre skulle bli kjent med sitt nye medlem, fremfor å være sammen med en mamma som er ubrukelig til det meste. Hormonene kan herje en stakkars kropp, og venterutinen begynner å kjede meg nokså godt. Jeg prøver å holde meg engasjert i scrapping, Theodor, hvile og diverse, men det er ikke til å stikke under en stol... Jeg venter nå inderlig på den lille som skal fylle plassen sin i familien vår og som allerede fyller en stor del av hjertet mitt..

Så hvis noen har sett storken virre over her, så pek han i min retning. Vi har jo bodd her nokså lenge, så han bør ha en oppdatert GPS på våre "whereabouts" nå. Jeg skjønner at han har det travelt, men dette trenger ikke ta så lang tid hvis han bare stoppe innom i fulle farten. Takk.