To og en halv uke ut i det nye livet:

Tiden flyr jammen fort, og lille Sebastian er nå allerede to og en halv uke... Dagene går med til amming, stelling og soving for minimannen vår, og han er stort sett en fornøyd og rolig baby. Han spiser godt, og jeg føler vel at jeg bruker halve døgnet til amming. Jeg syns jo at det er veldig koselig, og har slettes ikke noe imot det, hverken på dag- eller nattestid.

Jeg fant dette nydelige avsnittet i en av Gro Nylanders bøker:

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."