En trist dag idag!

De siste ukene har jeg fulgt kampen til en liten kreftsyk gutt, via mammaens blogg. I dag var denne kampen slutt, og den lille kroppen måtte gi opp. Jeg er så usigelig trist, og tårene ser ikke ut til å kunne slutte å renne. Ingen mor har et barn å miste, men det skjer hver dag. Så ufattelig urettferdig, så meningsløst.. Hva skal man lære av disse opplevelsene som livet iblant byr på? Bunnløs sorg og endeløs fortvilelse? Grusom smerte over å se sitt barn lide, og trekke siste pust lenge før en selv? Jeg kan forstå krig, jeg kan forstå at mennesker dør av livsstilsykdommer... Jeg nekter å forstå, eller akseptere, at små, uskyldige barn dør av kreft! Hvor går man fra det øyeblikket der alt er over for det livet man selv har satt til verden? Jeg kan ikke begynne å forestille meg, og vil helst slippe.

Mine tanker er i kveld hos familien som sitter igjen, uten sin dyrebare sønn.

\