Tuesday, January 20, 2009

Ventetid #1

I desember ventet vi på jula, i januar venter vi på baby Kajsa... Magen er stor og tung, kroppen er sliten og hodet går sin egen snurr i tanker om fødsel og den lille. Jeg lengter sånn etter henne at jeg kan nesten føle håret hennes under hånda mi som stryker. Jeg kan nesten lukte henne liggende inntil meg i nattemørket....jeg kan nesten høre henne knirke fra vugga fordi det er tid for melk og kos. Så nært, men så fjernt fordi tiden ikke lar seg bestemme og styre.

Svangerskap og fødsel, en snodig innretning for oss mennesker som ellers er så opptatt av forutsigbarhet og rutiner. Selv om vi klarer å være spontane, og å ta ting på sparket, så bygges livene våre opp av det vi kan planlegge. Jeg trenger ikke føle meg rar her jeg er, rammet av den vanvittige uforutsigbarheten det er når man venter på en baby som skal melde sin ankomst. Prisgitt naturens luner... det er det jeg er. Det kan føles veldig frustrerende, men samtidig må man la seg fenge av mystikken i det. Spenningen som ligger som en sprengladning i kroppen dag og natt, tanken som konstant kverner rundt det som skal skje og hvordan livet skal bli etterpå.
Nok en fødsel; er jeg klar for det? Smerten som bygger seg opp, mot klimakset der bare urkrefter herjer og drar i kroppen. "heng deg på, heng deg på, for nå skal karusellen gå....." Jeg er spent, intet mindre.... og jeg gleder meg, til det lille nyfødte miraklet skal ta sine første åndedrag på mitt bryst.....

4 comments:

  1. Så spennande tid du har no! Sjølv om ein e veldig sliten på slutten så e da ei veldig spennande tid. Savnar den egentlig litt etter ar minsten kom. "kor tid kommer babyen"- det einaste som ein tenker på:)Håpar alt står bra til og lykke til med fødsel!

    ReplyDelete
  2. Det er intet mindre enn ett mirakel du venter på nå Elisabeth, og jeg kjenner meg så godt igjen i følelsene du beskriver. Når jeg gikk og ventet på at lillemor skulle komme hadde jeg det på akuratt samme måte. -viten om at man ikke kan styre noen ting som helst, men må bare henge med og la seg bli styrt. Og når hun endelig ligger i armene dine så klarer du ikke å forestille deg hvordan livet ditt var uten henne.
    Jeg kjenner at jeg er bittelittegranne misunnelig - men her er babybua stengt, og jeg får bare kose meg med de jeg får ha på lån.

    Masse lykke til med det forestående, ett av livets underlige og fantastiske mirakler!

    *klem*

    ReplyDelete
  3. Du skriver så vakkert og realistisk, Elisabeth! Tenk, nå er venteiden snart over - og godt er det for de siste ukene er slitsomme og alt dreier seg liksom om det som plutselig skal skje når som helst nå. Ønsker deg masse lykke til, og sender over en stor klem! Ta godt vare på deg selv :)

    ReplyDelete
  4. heisann,ja du går en spennende tid imøte nå.og jeg unner deg alt godt i denne tiden og fremover med den lille:)
    jeg har noe i bloggen min til deg.
    ha en flott helg .hilsen inger synnøve

    ReplyDelete

Alle ord teller<3