Tuesday, May 08, 2007

Hvor går tiden?


Kan noen fortelle meg om jeg ikke NETTOPP kom fra sykehuset med denne lille snusken? *klør seg i hodet*
Tiden som har passert, har gjort det i tog-hastighet.. svusj! Så jeg sitter her og lurer; har jeg brukt tiden godt nok? Har jeg tatt vare på alle øyeblikkene, har jeg lagret minnene og gullkornene som ramler ut av min toårings munn? Har jeg kysset kjæresten min nok og har jeg fortalt barna mine hvor høyt jeg elsker dem, hver eneste dag? Det er som om jeg ikke selv har vært her den tiden, siden jeg ikke har registrert av hver dag har passert? Men samtidig vet jeg at jeg har vært tilstede, for jeg har tørket Theodors tårer de gangene han har vært trist og lei.. Jeg har ammet Sebastian, og bysset ham i søvn når han ikke finner den selv.. Jeg har pratet med min kjære over en kopp frokostkaffe på late søndager, og kysset han god natt før vi sovner.. og jeg har lagret minner ved å scrappe både nye og gamle bilder. Så jo, jeg har vært her hele denne tiden. Kanskje det er derfor tiden flyr, fordi jeg er tilstede i min tid og i min families tid? Jeg gleder meg til all den tiden som kommer....

10 comments:

  1. Anonymous1:33 AM

    Du skriver utrolig bra, Elisabeth! Nydelige, lille Sebastian. *sukk*

    ReplyDelete
  2. Anonymous1:35 AM

    Hei Elisabeth :)
    Det bildet der er nok til at eg får tårer i øynene og det blir ikkje bedre når eg leser det du skriver. Du er heldig som forstår hvilken fantastisk tid du er inne i ! Slitsom, ja men likevel umistelig.

    Klem Guri

    ReplyDelete
  3. Anonymous1:38 AM

    Hei Elisabeth!
    Så kjekt å lese i bloggen din! Gratulerer med nok en perfekt og vakker gutt, du har skjønne barn!
    Scrappingen din er vakker, håper du kan dele noen triks her og der ;)
    Så må vi ta ett sommertreff igjen snart, kanskje når lillebror er litt større?

    Klem fra Jannicke (Ath)

    ReplyDelete
  4. Anonymous1:47 AM

    Så fint du skriver, Elisabeth! Og nydelige bilder...

    ReplyDelete
  5. Anonymous1:52 AM

    Blir helt rørt over de fine ordene dine, og kjenner meg samtidig igjen i det du skriver. Godt å lese at du vet å sette pris på den dyrebare tiden med familien din :)

    Klem , *Salt*

    ReplyDelete
  6. Anonymous2:27 AM

    Du vet å få tårene fram hos et menneske. Så fantastiks flott du skriver. Er så godt å lese om hvordan dere har det. Tenker ofte på dere. Og ja, dagene, ukene og månedene går fort. Bare tenk, om tre måneder har vi 3-åringer i hus...

    ReplyDelete
  7. Anonymous3:45 AM

    Jeg er titt og ofte inne og leser i bloggen din, Elisabeth. Og jeg blir like rørt hver gang! Du er så fantastisk flink til å formulere deg. Ei fantastisk dame på alle mulige måter. Jeg er glad for at jeg har fått blitt kjent med deg, både som den gode mamman du er, den utrolig flinke scrapperen du er og som den tvers gjennom gode personen du er. Håper jeg en gang i fremtiden får anledning til å møte deg i RL.

    Fortsett sånn, ta vare på den herlige familien din og de magiske øyeblikkene :rørt:

    Klem fra Merete

    ReplyDelete
  8. Sebastian er jo bare så skjønnesen da!! Synes ikke det er lenge siden vi møttes hos Mayba, og du gikk der med magen. Og nå er han såå stor alt. Uhyggelig hvor fort tiden går altså!

    Klem Bella

    ReplyDelete
  9. GOSH...så søt!!!!!!!! Sukk...blir jo nesten babysyk her jo. Og det du skriver da...sukk...
    Kos deg i tiden som kommer!!!
    Koselig at du har linket til meg!!!! Legger deg inn jeg også!!!

    ReplyDelete
  10. Anonymous8:37 AM

    Herregud, du bringer frem tårer, Elisabeth! Du skriver så nydelig, og minner meg på å nyte både tiden som er, og tiden som kommer. Du har en nydelig blogg!

    *klemmer* Åslaug

    ReplyDelete

Alle ord teller<3