♥♥♥♥♥♥Herlig kunngjøring ♥♥♥♥♥♥

Ja, noen av dere fikk med dere teaseren på fjøsboka, og har vært nysgjerrige uten å få videre svar... Nå er munnkurven av, og det hele er bestemt.....

VI GIFTER OSS......!!

For ca 7 år siden fridde min kjære, på en romantisk helgetur i Stockholm.. Blomster, champagne, ned på kne og alt det der! Nå syns vi at det var på høy tid å pusse støv av ringene og gi hverandre et høytidlig og evig JA!

8.august 2009 blir vi mann og kone, på Hokksund Tinghus.

Detaljene er bare såvidt tenkt på, så alt utenom selve avgjørelsen gjenstår enda. Det blir stas å planlegge, lage invitasjoner osv..

Jeg avslutter dagens blogging med å dedikere denne til min kjære:

- You Raise Me Up -

When I am down and, oh my soul, so weary;

When troubles come and my heart burdened be;

Then, I am still and wait here in the silence,

Until you come and sit awhile with me.

You raise me up, so I can stand on mountains;

You raise me up, to walk on stormy seas;

I am strong, when I am on your shoulders;

You raise me up: To more than I can be.

You raise me up, so I can stand on mountains;

You raise me up, to walk on stormy seas;

I am strong, when I am on your shoulders;

You raise me up: To more than I can be.

There is no life - no life without its hunger;

Each restless heart beats so imperfectly;

But when you come and I am filled with wonder,

Sometimes, I think I glimpse eternity.

You raise me up, so I can stand on mountains;

You raise me up, to walk on stormy seas;

I am strong, when I am on your shoulders;

You raise me up: To more than I can be.

You raise me up, so I can stand on mountains;

You raise me up, to walk on stormy seas;

I am strong, when I am on your shoulders;

You raise me up: To more than I can be.

Man blir vant til lunken kaffe..

Fyttikatta, noen dager forsvinner i racerfart med speedbåt!! Tre unger har så langt gått veldig bra, og bevares gjør det enda, men noen dager er man bare mindre beredt på en måte. Fjellvettreglene kan godt omskrives til å passe hverdagen i Hjerterom-hjemmet.. Gutta er gode som gull med lillesøstra si, så der går det glatt heldigvis. Men, å kle alle for å komme avgårde til et gitt tidspunkt..(inkl. seg selv) er en utfordring. Hvertfall når jeg skal gjøre det aleine. Jeg har så langt rekort på levering i barnehagen ti på halv ti... Alt før går bare ikke ser det ut til! Men, det er deilig da, for gutta får bra med leketid og jeg får trua i meg en kopp stadig mer lunken kaffe..

Jeg har fått sydd litt, da, mens Kajsa sover på formiddage og når ho legges for kvelden i åttetiden. Det er herlig Elisabeth-tid!!

Kjolen er sydd av stretch-denim fra stoff og stil, og er foret med bomullstoff også fra s&s. Mønsteret er jeg godt fornøyd med, mye fordi det er mitt eget :D. Jeg har forelska meg helt i den grønnfargen, og får en veldig vårlig og krydret fornemmelse når den kombineres med rødt.. Så spørs det da, om min egen prinsesse skal ha den, eller om jeg skal gi den vekk til en annen nyfødt prinsesse....? Størrelsen er 62-68, så den er litt for stor til "Deis".

******************

Deilig lekebukse til Bastiansen, med "off" på..(pus). Pusekattene er litt skjeløyde, men det er bare greit hvis de skal henge med på leiken til denne karen. Øynene henger nok ikke på lenge på en lekebukse, men de klarer seg sikkert som blinde også! Mønster er fra "Børnetøj 0-3 år" av Hanne Meedom, og stoffene er fra Stoff og Stil..(de har fått mye penger av meg i det siste...*flau*)

Mitt neste prosjekt, som også er påstartet, er kjole til MOI!

Følg med, følg med...))((

Storebrødre, verdens beste!

I går var det 5 uker siden vi fikk Kajsa, og halve den tida kan jeg på en måte ikke gjøre rede for... Vi koser oss masse, det skal være sagt, og mye tid går til stell, pupp og soving både for lillemor og mammaen. Vi elsker lange morgener i senga. Det å ha tre barn tar selvsagt tid i seg selv, og jeg elsker å være sammen med ungene. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne gro et par ekstra armer eller bein, men så langt er det dårlig med bestilte kroppsdeler *lol*.

Sebastian fyller snart to år, og jeg syns han har blitt så stor. Ikke bare fordi Kajsa nå er her, og er liten.. Han får flere ord, og tar etter det han hører som bare det!! Theodor og han finner hverandre mer og mer, og kan leke SAMMEN. Det syns jeg er utrolig fint å se på, at de har sånn glede av hverandres selskap. De kan jo bråke litt over ting og tang også, men stort sett har de det så fint sammen i lek og hverdag. Det gleder mammahjertet...

De to storebrødrene er så stolte, og deler villig vekk på suss og kos til lillesøstra si. Sebastian blir så myk i stemmen når han snakker til "Deis", og legger ansiktet i myke folder når han koser med henne. Theodor hjelper til, vil holde og er så fin storebror. Kajsa smiler så hjertelig når de snakker med henne, og som dere kan skjønne så står trekløveret mitt i full blomst!Sumsumarum: Jeg har verdens fineste unger!!

***************************

BTW:

Ellas har lagt ut en utrolig nice blog-candy hos seg, så ta en titt i bloggen hennes. Jenta er fantastisk flink til å scrappe, og er en fantastisk inspirasjon for alle som kommer over kort eller sider fra den kant ♥

Bare bil!

Når man er lillebror til en storebror som stort sett bare leker med biler, så får det konsekvenser! Sebastian leker ikke med aldersadekvate plastleker med fargerike og pedagogiske hensikter. Det er småbiler, bilbaner, motorsykler og kule 4hjulinger som er greia! Det er nå dokumentert for ettertiden ♥

Det vakreste jeg vet...

..er selvsagt ungene mine.. Helt objektivt, selvsagt, syns jeg at de er DE vakreste unger som finnes! Jeg elsker å scrappe bildene, og dokumenterer tiden som går. Siden jeg fikk min første skatt i 2004, så har tiden akselerert.. For hvert barn syns jeg også at tiden bare har gått fortere og fortere. Det er skremmende å se tilbake, for å oppdage at man ikke husker saker og ting. Nå som tredjegangs-baby-mamma burde jeg huske at babyer bæsjer MYE, men alikevel spør jeg meg selv om de andre to gjorde det. En tulle-detalj, men alikevel. Man tenker at man skal huske så mye mer enn det man faktisk greier! En liten hjerne kan bare lagre så mye, og dermed må noenting ramle ut! Poenget er: Takk og pris for at jeg gjennom hobbyen min kan gripe litt fatt i tiden, stoppe den for å studere og mimre.. Hver side representerer en slik stopp i tiden som går!

Her kommer tre ferske sider, med bilder som gjør mammahjertet mykt som smør ♥

Oppsettet er ikke så originalt, og stilen er nok typisk Elis@beth, men bildene.... De kommer nok til å være veldig viktige for meg fremover. Denne tiden er så flyktig, så verdifull..

♥♥

Lyset som skinner fra storebrors øyne.... Han er så stolt! Han er en fantastisk liten person som elsker lillesøster, og snakker ømt til henne med storebror-stemmen sin....

Her har jeg fråtset i nye scrappe-produkter bestilt fra papirloftet (min favoritt).
♥♥

Jeg scrapper litt ulike formater, og blander alt i ring-album. I Kajsas album blir det i tillegg til 12x12 og lettersize også 6x9-sider. Et deilig lite format til de bildene som bare MÅ fremheves litt spesielt.
♥♥

Trekløveret vårt♥

Trekning av blogg-candy, endelig!!

Endelig, noe forsinket, har jeg trukket hvem som blir den heldige vinneren av blogg-candyen min. Tusen takk for mange flotte tilbakemeldinger på mine sider, det setter jeg veldig pris på. Det blir en liten drivkraft også, som gjør at man har lyst til å sette seg ned for å scrappe mer og mer og mer....

Så, mannen sa et tall mellom 1-16 (15 var antall kommentarer på candy-innlegget)

og.......

Den heldige vinneren er....HILDEGUNN!!

Gratulerer så masse!

♥ Kajsa og mamma ♥

Rosa scrapperier!!

Da har jeg laget min første ROSA side, med min egen lille prinsesse på! Jeg viser dere den sammen med en lo jeg scrappet med ultralydbildene på. Jeg er veldig godt fornøyd med begge sidene, og håper at de også faller i smak hos mitt blogg-publikum:

Dette er altså våre 3D-ultralyd bilder, og vi syns det var en fantastisk opplevelse! Det var gøy å scrappe sin første rosa side til eget album, og få brukt denne klokken som har ligget på vent leenge!!

♥♥

Bildene taler for seg selv... De aller første!

♥♥

Valentines bryllup!

Min kjære har vært i bryllup i helgen, på selveste Valentines-day <3.>, der er MYE lekkert!! (Link på høyre siden her...) En prima-flaske fylt med Lovehearts til det nygifte paret, og et kort som matcher.. Dette er en halv dags arbeid, og føles godt å gi bort :)

Matrialer:

Basic Grey, My Minds Eye, MM-bånd, prima-blomster og -bling, Cecilie Lundstad-stempel, Karen Marie-klipp og 7gypsies metalltag.

::Blogg-candy::

Da er det på tide med en liten blogg-godtepose til dere mine trofaste, og nye!

Det du må gjøre, er å legge igjen en kommentar på forrige blogg-post (scraps), og vise frem blog-candyen i din egen blog, med link til min blogg. Fristen er fredag 20. februar, da trekker jeg vinneren som jeg kontakter via egen blogg..... Happy chasing!

Scraps!

Det er ikke mye scrappesider jeg har vist frem det siste halve året, men her kommer en lite galleri av det jeg selv er mest fornøyd med.

Takk for at du ser!

**********************************************************

GAPAHUK-HØST:

Jeg elsker Scenic Route, og har gjort det siden jeg begynte å scrappe for snart fire år siden...

******************

RÅSKINN PÅ SYKKEL:

Her leker jeg litt med ulike fonter, noe jeg syns er bra stæsj i seg selv. Ellers mye sirkler i denne reste-papir-kreasjonen.

********************************

DET ER SOMMER:

Scenic Route også her, sammen med making memories... Blomster er gøy sammen med journaling, bling og knapper.

********************************

HELT VILL OG GAL:

Denne grønnfargen gjør meg glad, og er min favorittnyanse for øyeblikket! Uttrykket i Bastians ansikt er ubetalelig!!

***********************

EN VINDFULL DAG PÅ FYRET:

Igjen, mye sirkler og journaling.. Jeg syns det er effektfullt med mange tekstfelter.

***********************

EN LITEN OG DYP FILOSOF:

Her er teksten helt i sentrum.. Den handler om min sønn som undres over så mangt.

************************

2 PÅ TRAPPA:

Inspirert av bl.a Mo9ca... Elsker chipboarden på siden, og den grønne duse fargen.

******************************

TO GODE VENNER:

En variasjon av den over, men inspirert av Kine...

Denne var utrolig gøy å lage.

****************************

Den nye hverdagen vår.

Da Kajsa og jeg reiste fra barsel etter 4 dager hadde vi hjemlengsel, og det var godt å kjenne på. Jeg savna guttene mine veldig, og følte meg kjempeklar til å ta fatt på livet. Man kommer nok ikke helt ut av bobla man lager seg der på barsel sånn med en gang, og det er igrunnen bare godt. Bobla er litt trygg for både Kajsa og mamma... Den er litt sånn rosa, sprudlende og varm, og vi trives i den.....

Det går veldig greit, så langt, å være mamma til tre. Jeg kjenner energien er på vei tilbake, og det er så godt bare å være i stand til å ta på seg sokker og sko selv *hihi*. Bekkenet er ikke helt bra, men det får ta sin tid. Kajsa sover masse, og er ei nydelig lita prinsesse. Ho får masse mat, mange nye bleier og masse kjærlighet fra både mamma, pappa og stolte storebrødre. Theodor kan liksom ikke helt få nok, og vil så gjerne holde og løfte henne. Sebastian har tatt det hele med stoisk ro, og vi kan håpe at det fortsetter. Han vil gjerne ha litt mer kos av mamma nå, og det får han også. Vi kan nå være glade for en stor dobbeltseng, slik at vi alle kan kose oss litt sammen før vi står opp... Fem hoder på rekke og rad oppi der, litt av et syn:)

Bilder:

:Kajsa Krabat:

*********************************************

:Bading er bare ugreit:
*******************************************

: Et lunt lite prinsesse-smil:
*************************************

: Theodor og Kajsa:barnetv-kos:

*****************************************

Ventetiden er endelig over!

Jeg var spent på hvor mange venteinnlegg bloggen skulle komme til, og det blei ikke på langt nær så mange som jeg fryktet....

Min tredje, og siste, fødsel:

Søndag 1.februar kjente jeg at noe var i gjære, og håpte at det betydde at babyen nå snart ville ut. Jeg la meg med en viss spenning i kroppen, og smårier gjorde det vanskelig å gjøre annet enn å slumre noen timer. I 5-tiden måtte jeg stå opp, siden riene nå var såpass at jeg ikke klarte å ligge nede lenger.

Gutta stod opp i syv-tiden, og Håkon blei glad da han skjønte at vi nå var igang. Theodor lyste opp veldig da jeg sa at idag skulle Kajsa komme ut, og bestemor skulle passe på han og Bastian mens vi gikk på sykehuset. De blei levert i barnehagen, og hjemme slo vi ihjel noen timer med tv og vandring frem og tilbake over stuegulvet.

Rundt 11 ville jeg opp på sykehuset, siden jeg trodde at jeg lakk fostervann. Riene kom nokså regelmessig, men fortsatt overkommelige å puste gjennom. Vi var på sykehuset rundt 12, og blei undersøkt. Jordmor var usikker på om det var fostervann, og ville følge med på babyen så vi blei lagt til CTG. Lite åpning blei konstantert, dessverre. Riene kom regelmessig hele tiden, men gjorde lite for meg. Ny jordmor rundt kl. 16 mente at det var rundt 2 tøyelige cm bare, men dro godt for å hjelpe til. Riene blei tettere frem til 18, da vannet blei tatt..Da 3cm, og jeg gikk rett i kjelleren et øyeblikk.... Så lite fremgang, og mange tanker gikk gjennom hodet mitt; det føltes som målet lå milevis foran oss!

Rundt 18.30 fikk jeg komme opp i badekar, og fikk hentet meg inn igjen litt. Jeg blei enig med jordmor om at det var nå eller aldri, ellers ville vi stimulere med drypp og få epidural...(*angst*). Jeg kjente at riene nå endret fullstendig toneart, og fikk sjekket åpning til 4 cm før jeg trakk pusten godt i forbredelse på økten foran meg. Fra syv til åtte stod jeg i badekaret med varm dusjstråle mot magen, og to cm gikk på denne timen... Smerten nå gjør at alt annet blekner i sammenlikning, og jeg kjenner at babyen presser på nedover. Rett før 20.30 vil jeg opp av badekaret.. Kroppen lever sitt eget liv, og ingen valg nå føles som bevisste valg. Jordmor har begynt å gjøre klar til vannfødsel, men jeg vil ha vanlig fødestue, og klarer såvidt å bytte rom mellom to rier. Jeg henger på Håkon, helt i en annen verden av smertene som river og sliter intenst i meg....Åpning 20.45 blir sjekket til 7 cm, og jordmor spør om jeg vil ha drypp for å nå bli ferdig. Jeg verdiger ikke dette med et svar ei gang, jeg er opptatt med å overleve. Babyen får dopler på hodet, og Håkon spør engstelig om vi kommer i mål før midnatt....? Jeg ser vettskremt på jordmor, som beroliger. Rett etter kjenner jeg at det er like før, og jordmor vil helst nekte meg å presse. Jeg ignorerer henne nokså glatt, setter meg mer opp i senga og lar kroppen gjøre jobben. Barnepleier har omtrent såvidt rukket inn døra, får med seg innspurten kun. Jordmor ber meg holde igjen, noe jeg klarer i ca 3 sekunder... En eneste lang pressri og Kajsa er ute.

Jeg tror vi var like overrasket alle sammen over vendingen det hele tok, og både mor og datter var like forfjamset i det første møtet. Ho gråt før ho var helt ute, og fortsatt med det den neste halvtimen. Sjokket ved å komme til verden i ekspressfart var nokså stort, tror jeg. Jeg klippet navlestrengen for første gang, og kjente bare hvor deilig det var å ha det overstått... Også for aller siste gang!

Den lille prinsessa vår er aldeles nydelig, og hjertet bruser over av lykke og kjærlighet til henne. Hun gjør denne familien komplett! Vi har et nydelig trekløver <3.

DET STØRSTE MYSTERIUM:

Det største mysterium er ikke mer

enn det: at en ørliten kropper våknet til jorden.

Den nyfødte ser.

To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill,

når det nyfødte barn med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

André Bjerke

****************************

Mamma tar den lille i øyensyn...

******************************************************

Kajsa, et halvt døgn ute i livet.....

********************************************************

To nybakte storesøsken inspiserer lillesøster for første gang.. Theodor unektelig stolt, og Sebastian noe undrende....

************************************************************

Theodor klarer ikke bli helt mett på den nydelige baby-lillesøsteren sin...

****************************************************************

Ventetid#5: Flere syprosjekter!

Helgas venteproduksjon :

Kjole:Mønster er tegnet etter en Lindex-kjole jeg likte designet på. Ribben nederst syns jeg gjør den litt stilig, og den får baggy-look. Størrelsen er 0-3 mnd.

*********************

Sett med kjole og bukse:Dette kan brukes lenge, siden kjole blir til tunika/genser med bukse til mens snuppa vokser. Ermene på kjolen er av ribb og må brettes opp den første tiden... Mønster blei til underveis, utrolig gøy!

*****************

Ventetid#4

To dager over, still here.... og det går helt greit. Foreløpig.

Igår var jeg en tur til legen, og et par små ærender i Hokksund. Parkerte bilen, for jeg ville gå litt. Tyngdekraft kan gjøre underverker, hvis man har flaks..(noe jeg ikke har, selvsagt..)

Jeg har glimtet til med nydelige uggs, gravidjakka som får meg til å se ut som en kokosmakron og gangen som matcher det hele...... Kynnere innimellom gjør at jeg må pause langs fortauet.. Skal man le eller grine med tanke på hvilken opptreden man gjør i det offentlige rom, i den tilstanden? Jeg gikk og undret meg over hvordan det hele så ut, og forsøkte å se meg selv utenfra... Lenge leve galgenhumoren, sier jeg bare, se det for deg! Beina lett fra hverandre, i uformelige sko... Vuggende og stakkato gange, og en oversized overkropp i ei diger jakke.. På toppen, et hode med et lidende uttrykk..men fast bestemt på at dagens mosjon kan gjøre underverker *flir*. Denne indre filmsnutten har enda ikke klart å gjøre meg selvmedlidende, men hvis vi gir den en ukes tid...:aldri si aldri!

******************

Får vise dere et venteprosjekt, som jeg blei veldig fornøyd med. Mønsteret har jeg lagd med utgangspunkt i en selebukse fra Exit...

Fronten, nokså ordinær, men hempene spicer litt opp.

Up-close av fronten.

På baksiden, en elefant-applikasjon....*stolt*

Elefanten har både øye og hale, som dere ser...::

Ventetid#3 og termindag::

Vi har kommet til den store dagen...angivelig. Dessverre ser det ut til at den forbigår i stillhet for det lille rusket som oppholder seg inni meg, og bare omverdenen ser ut til å tro at dagen har magisk verdi. Jeg har vel egentlig funnet roen nå, med at denne dagen er her og kommer til å passere. Hver dag må jeg ta som den kommer, og tenke at all tid som nå blir tilbakelagt bringer meg nærmere den dyrebare prinsessa mi. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til øyeblikket hun legges på brystet mitt, og ser på oss med kloke øyne som bare en nyfødt kan ha. Den første ammestunden, tanken på den, gjør meg rørt allerede nå.... Jeg sitter med et smil om leppenen, som jeg hver dag skal fremkalle for å korte ventetiden og for å huske på hvordan jeg gleder meg.

Dette er etter all sannsynlighet den siste gangen jeg har stor baby-mage, og jeg vil prøve å nyte disse siste dagene med spark og dult der innenfra <3

Et par siste bilder har jeg tatt idag, sånn at jeg kan minnes magetiden for alltid.

*****************

****************************************************

Ventetid #2

Vi skriver tre dager til termin, og kroppen er i full forbredelse. Småting og tang forteller at en baby skal melde sin ankomst snart. Men, snart er et relativt begrep og naturen velger å holde kortene tett til brystet. Vi smører oss så godt vi kan med tålmodighet, men innrømmer at noen dager holder det hardt! Humøret til mor er en svingende pendel, og det ser ut til å ha innvirkning på alle mor har rundt seg..... Bi litt, kjære, det er bedring i sikte når lillemor bare er på rett side.... Det er lys i ende av tunnelen, selv om det akkurat nå ikke virker slik.

*********************

Jeg prøver å holde meg litt opptatt med småting, og har sydd litt i uken som har gått. Se bort fra den litt smågretne modellen under her, som har på seg en frottèbukse, med ribb i bein og liv og lommer i kult elefantfor. Gutta har fått hver sin kosebukse, og de er deilig og myke til gulvleken.

**********************

Lillemor har fått sydd kjole og lue i ullfilt, pyntet med knapper, bånd og bomullstoff. Dukken er litt i minste laget, og mor gleder seg til å ha den på den ordentlige prinsessa <3

*************************

Mamma, mage og gutta i skjønn forening.... Kosestund med Kajsa og storebrødre foran barne-tv.

*********************

Ventetid #1

I desember ventet vi på jula, i januar venter vi på baby Kajsa... Magen er stor og tung, kroppen er sliten og hodet går sin egen snurr i tanker om fødsel og den lille. Jeg lengter sånn etter henne at jeg kan nesten føle håret hennes under hånda mi som stryker. Jeg kan nesten lukte henne liggende inntil meg i nattemørket....jeg kan nesten høre henne knirke fra vugga fordi det er tid for melk og kos. Så nært, men så fjernt fordi tiden ikke lar seg bestemme og styre.

Svangerskap og fødsel, en snodig innretning for oss mennesker som ellers er så opptatt av forutsigbarhet og rutiner. Selv om vi klarer å være spontane, og å ta ting på sparket, så bygges livene våre opp av det vi kan planlegge. Jeg trenger ikke føle meg rar her jeg er, rammet av den vanvittige uforutsigbarheten det er når man venter på en baby som skal melde sin ankomst. Prisgitt naturens luner... det er det jeg er. Det kan føles veldig frustrerende, men samtidig må man la seg fenge av mystikken i det. Spenningen som ligger som en sprengladning i kroppen dag og natt, tanken som konstant kverner rundt det som skal skje og hvordan livet skal bli etterpå.
Nok en fødsel; er jeg klar for det? Smerten som bygger seg opp, mot klimakset der bare urkrefter herjer og drar i kroppen. "heng deg på, heng deg på, for nå skal karusellen gå....." Jeg er spent, intet mindre.... og jeg gleder meg, til det lille nyfødte miraklet skal ta sine første åndedrag på mitt bryst.....