Vips, tre måneder!

Denne lille fyren er nå hele tre måneder, og jeg kan liksom ikke klare å gripe fatt i den tiden som har gått. Graviditet og fødsel er enda klart i minne, samtidig som det virker som en evighet siden. Tre måneder med Sebastian har gått fort, samtidig som jeg føler at han alltid har vært hos oss. Han er en så naturlig del av familien, at tanken om at han er "ny" er rar. Han er en selvfølgelig del av denne Bakken-greina. Men lille skatten, altså.. blitt så stor. Kikker på oss med de store mørke øynene sine, som kanskje blir brune som mammas.. Bedårer oss med smil og babylyder.. Gurgler, og triller.. og ler! Ja, han klukklo for første gang for en ukes tid siden. En skjønn lyd, som man bare må bli så glad i og for! Jeg gleder meg til mer latter, til å finne ut av hva slags humor lillebror har.. Det er en skjønn tid!

Noen morokort::

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal bruke dem til, foreløpig. Men man må jo bli i godt humør av disse festlige pensjonistene *fnis*

Fotosession for Sebastian og mamma :)

Han har de nydeligste store glugger, den gutten vår..*smelt*!

Danmarksferie::

Ja, vi er nå en ordentlig småbarnsfamilie. Vi har vært på langhelg på feriesenter i Danmark, med badeland og full pakke. Vi reiste torsdag sammen med et vennepar som har en liten gutt på halvannet år. Full opp-pakning i bilen med to vogner og masse baggasje ellers. Vi tok Christian IV nedover, og det hadde Theodor snakket om lenge altså. Vi ser båten ofte når vi kjører forbi havna, og endelig skulle han kjøre den. Kvelden i forveien skjønte han at nå var det endelig virkelig det vi lenge hadde snakka om, og han forkynte at han skulle rope til oss på morran: "Stå opp, jeg vil kjøre Christian-båten!!" Nå måtte vi våkne han sånn i sekstiden, men det var ikke så vanskelig å stå opp når vi minnet han på hva som skulle skje. Båtturen gikk greit med begge ungene, og Theodor fikk sett seg litt rundt både inni båten og på dekk (eller verandaen, som han så fint sa :) ). Vi måtte kjøre tre timer for å komme oss til Sea West og Nørre Nebel, og med en gretten baby i bilen var ikke det så stas. Det blei en del pauser nedover, og vi pusta letta ut da vi endelig var fremme! Feriehuset vi hadde leid var veldig ok, og feriesenteret totalt sett også.

Fredag og lørdag var vi lenge i badeland, vi var innom Bilka i Esbjerg, og gutta var på en liten strandtur også. Så på dagtid var det ferie på ungenes premisser, og på kveldstid var det rødvin og grønne pils på de voksne. De store gutta hadde stor moro av å prøve å snakke dansk samtidig som de drakk Tuborg så snart sola stod høyt nok på himmelen til det. Søndagen bar det hjemover igjen, etter både bowling og lekeland på senteret. To par slitne voksne, med unger som fremdeles hadde litt å gå på. Vi tok hurtigferja hjemover, og hadde full hyre med å gjete to aktive krabater rundt. Sebastian sov hele turen på mammas bryst, i Mei Tai'en vår.

Jeg har bært Sebastian veldig mye i løpet av turen, og det har vært veldig ok. Mei Tai'en og sjal har fått både forundrede og beundrende blikk både av dansker og nordmenn, så jeg håper at alle de der ute med Baby Bjørn-seler ser at det finnes penere og mer behagelige bærealternativer!

Så til tross for at vi voksne nok var litt slitne etter ferien, så har det vært en flott tur for alle sammen. Vi gjentar gjerne en slik tur:D

Litt bilder::

Stranda som gutta var på. Fikk ikke med meg navnet på den, men den lå i nærheten av feriesenteret. Et godt Danmark-bilde. Dessverre var det for kaldt til å teste sjøen..

Typisk syn når man kjører nedover.. Grønne sletter med vindmøller. Theodor blei fasinert av dem, hvertfall.

Theodor står langs rekka på Christian IV, litt sånn skeptisk til alt vannet der nede...

Theo syns at bildekket var litt skummelt, og måtte ha ei hånd å holde i. Sebastian er trygt surra fast på mammas mage. Ikke rart Theo syns det er skummelt, det suser og brummer og lukter litt snålt der nede! Vel i bilen var det greit igjen, heldigvis.

I badeland.. Theodor elsker å bade, og Håkon hadde full hyre med å holde tritt! Men begge storkoste seg med vannleken!

Kjempegøy med vannmølle og vannkanne!

Sebastian var også med i badeland, men lå stor sett i Dreamibag'en og kikka på vannleken sin. Veldig varmt for en liten baby innpå der, men i bare bleia ble det greit allikevel.

Scrappegal!!

Ny lo'er fra min lille scrappepult! Lillebror får puppemelk på flaske for første gang, og Theodor insisterer på å gjøre jobben.. Flinke gutten vår!

Fødselen i tekst og et par redigerte bilder..

Nydelige guttene våre.. En omsorgslo til familiealbumet!

SMIIIIL!!

Lillebror har smilt lenge, og er en sosial liten skapning. Men alle som tar litt bilder av sånne småsnusker vet at å feste smilet på film virkelig kan være en utfordring. Han har blitt svært så alvorlig hver gang han ser den digre linsa lokalisert midt i mammas ansikt, og det hjelper ikke hvor mye jeg enn pludrer eller ruller på r'en for han. Ikke et smil å spore! Men idag klarte han å se forbi linsa, og det lille alvorlige ansiktet sprakk opp i verdens nydeligste tannløse smil.. Kan man ønske mer på en helt vanlig mandag??

Først litt alvorlig.. "hva skjer'a?"

"Okei, du er litt morsom, mutter...."

"nei, nå var du kjempemorsom!!"

En nydelig søndag nede ved bystranda/Tresse. Alle fire på tur og gjett om vi kosa oss. Spiste is, lekte på lekeplassen, heiv stein i sjøen og basa i gresset!

To måneder har lille gutten vår blitt.. Så stor og fin. Kikker med store øyne på omgivelsene sine, og har det største og søteste smilet du kan tenke deg!

Litt sløv blogger::

At man skal ha dårlig samvittighet for en blogg er jo nesten utrolig, men jeg har visst nå engang det! Tiden løper fra meg, føler jeg, og mye tid går selvfølgelig til gutta. De dagene Theodor også er hjemme, forsvinner som en vind, og de tre aleine dagene jeg og Sebastian har hver uke har den siste tiden gått med til å fly til kiropraktor eller andre avtaler. Lille vennen vår har slitt mye med magen, og vi har hatt vonde kvelder.. En liten gutt som griner vekker både mammas medfølelse og frustrasjon. Å kjenne på sitt egen frustrasjon over inget kunne gjøre, er ikke gøy i det hele tatt. Bare pupp og bæring i sjal/Mei Tai har roet den lille, og slitt ut de store.. Vi har nok prøvd alle tips i boka, og jeg har kuttet ut alt som er godt fra kostholdet mitt.. Melk, løk, epler, rugbrød og jada blada. Til slutt bestilte vi time hos kiropraktor og med hjertet i hånda gikk vi til vår første time. Kiropraktoren fant låsning i ryggen, og litt i nakken. Gradvis merket vi bedringer på skatten vår. Gutten sluttet å fekte med armer og bein, og kunne plutselig ligge lenge for seg selv under babygym eller bare kikke ut i lufta uten å være spent i kroppen. Jeg kjenner tårene sprenge i øynene og følelser overvelde hjertet med tanke på at vi faktisk har gjort noe som hjelper! Endelig har lille Bastian det godt, også på kveldstid.. Energinivået til mor er på vei opp igjen, og det føles godt å nå ha en baby som virker fornøyd og blid store deler av dagen.. Det er tid til mer kjærlighet nå.

Bieffekten av all bæring og byssing er nå da en liten gutt som helst vil sove med puppen i munnviken, og helst inntil mammaen sin hele natten. Jeg tror ikke at så små kan skjemmes bort med nærkontakt og kjærlighet, så foreløpig så lar vi det være som det er. Vi prøver innimellom på å legge han våken, og en gang innimellom klarer han å finne søvn selv. Foreløpig nyter vi at vi har en gutt som ikke har vondt så ofte lenger, en gutt som smiler og pludrer, en gutt som vi kan overøse med kjærlighet!

Litt bilder (",)

Sebastian har bada i vasken hos bestemor og bestefar i Hokksund, og er så våken og fin.. Nydelige lille snusken vår!!

Theodor storkoser seg når vi er i Hokksund, og vil helst være ute å leke hele dagen. Det store nå er å gjemme seg, og han blir ellevill av fryd når vi "finner" han. Det innebærer litt løping, og veldig mye hyling, så dette er ikke for pyser!

Sandkassa er godt brukt, og gamle biler kommer til liv.. Han er dypt konsentrert!

Sykkel er utrolig stas. Pappa er jo terrengsyklist, og Theo gjør opphavet stolt med å forsøke å steile på trehjulssykkelen:)

En stor og en liten på livets vei!

April/mai scrapping for scrappejungelen::

Hipp Hurra for 17.mai!

Vi begynte feiringen klokka tolv med å gå i barnetoget. Theodor trodde kanskje at vi skulle kjøre tog, og var noe skuffet over hvor mye gåing dette konseptet innebar for han selv. Bare lillebror hadde vogn, og sov godt i den det meste av toget. Theodor satt litt på pappas arm, men gikk det meste av ruta selv.


Is måtte han ha allerede før toget.. Han tenkte på is som første tingen når han våkna idag, og proklamerte at idag kunne han spise så mye is han ville, han. Så det så, mamma! Men det blei faktisk bare to is, uten av det blei noen kamp.. Han spiste dem til gjengjeld med stor innlevelse!


På tangen var det tivoli, og det har ikke Theodor opplevd før. Dette var stor stas, og spesielt pariserhjulet var en kilde til fasinasjon. Men han var fast bestemt; Han skulle ikke oppi. Men pappa kjøpte billetter, og opp i hjulet bar det. En stor opplevelse for vår fine gutt!


Ikke før det var tid før leggetid fikk vi bilder av gutta sammen. Men her er de, fremdeles i 17.mai stasen sin. Storebror i dress, og lillebror med flaggfargene på tøyet. Lillebror har hatt sin første nasjonaldag, og Theodor har hatt en minnerik dag, full med nye opplevelser og inntrykk. Tusen takk, gutter, for en fin dag!

Det er lett å elske deg, Sebastian

ja, det blir vel endel sånne titler i et babyalbum. Det er sånn denne tiden er, man bare elsker det lille mennesket som endrer så mye i livet ditt og kan ikke få uttrykt det nok! Her har jeg brukt de nydelige babyarkene fra Basic Grey, som nå er ute av produksjon. Heldigvis klarte jeg å fylle lageret littegranne, slik at jeg enda kan leke meg med disse nydelige arkene! Det er ikke min beste layout, langt derifra, men alikevel.. Bildene er gull verdt!

Ny bæreanordning: Mei Tai!

Endelig har det kommet en Mei Tai i hus, og det må jeg sannelig si: For en komfort! Jeg er helfrelst etter dag 1 med denne bæreselen. En god venninne fra et mammaforum har sydd denne for meg, og den er jo fin å se på i tillegg til at den er komfortabel for både meg og Sebastian. Den er knyttet nede med korte stropper, og knyttet og surret ovenfra og rundt med litt lengre stropper. Det kan se komplisert ut, men det er det virkelig ikke. Sebastian sovna, tross magevondt, med hodet framover på mammas bryst. Deilig å ikke slite ut armene sine, i tillegg til alle de andre fordelene som er med bæring. Jeg sakser en liten ting fra bæreforumet (http://www.tettinntil.com) om hvorfor det er bra å bære:

• Babyer gråter mindre når de blir båret. Forskning viser at babyer som blir båret ofte gråter gjennomsnittlig 43% mindre totalt, og 54% mindre ved leggetid. I kulturer hvor babyer blir båret mer eller mindre kontinuerlig gråtes det mye mindre enn i ikke-bærende kulturer. Å bli båret er flott for babyens mentale utvikling.
• Babyer bruker mer tid i en "stille, men observerende fase" når hun blir båret - dette er den ideelle fasen for å lære. Sansene blir stimulert mens hun blir båret, og det er likevel mulig å stenge ut alt om hun blir overstimulert. Når babyen blir båret ser hun verden fra din synsvinkel, istedet for å kun se taket over sengen eller andre menneskers knær fra vognen. All denne ekstra stimuli er positiv for hjernens utvikling.
• Å bli båret er også bra for babyens følelsesmessige utvikling. Babyen blir fortere trygg og stoler mer på omgivelsene sine når hun blir båret. Det er stor sansynlighet for at babyen er båret sikkert tett inntil foreldre eller andre som elsker den, og babyen blir ofte mer uavhengig senere på grunn av denne tidlige tryggheten.
• Bæring er også bra for babyens fysiske utvikling. Ved å være så nær kroppen til sine foreldre lærer den seg tidlig hvordan en naturlig kroppsrytme er og hvordan naturlige bevegelser føles. Lyden av ditt hjerte som slår, din pust, stemmen din og varmen fra kroppen din - alt dette blir helt naturlig for ditt barn. Forskning har vist at nettopp dette hjelper nyfødte, og spesielt premature, babyer til å bedre tilpasse seg livet utenfor mors kropp.
• Det er også bra for babyer som har mødre som lider av fødselsdepresjoner som ofte kan gå ut over tiden til babyen. Bare det å bære sitt barn gir barnet det den behøver av stimuli og kroppskontakt, slik at de negative konsekvensene av en fødselsdepresjon for en baby ofte kan utebli.
• Det å bære sitt barn er også en fantastisk måte å få en kjærlig forbindelse med henne! Babyen din er med deg hele tiden, og dere kan nyte av hverandre til enhver tid. Din tid med ditt barn er så verdifull - når du bærer din baby får du mer av denne korte tiden...

Og dagene fortsetter å gå!

Dagene fortsetter å gå i et forrykende tempo! Jeg har fortsatt to nydelige barn, som etter litt om og men, nå begynner å bli litt mer vant med hverandre. Theodor takler nykomlingen litt bedre, og er en kosegutt av dimensjoner. Overgangen merkes enda, og spesielt i barnehagen har de noen runder med storebror der han ikke helt faller til ro. Men med tiden, og nok av kjærlighet, finner han nok ut av barnehagen fortsatt er den samme, lillebror eller ingen lillebror. Det er synlig på bildet over her, at barnehagen kan være en kamp for livet. To flotte kloremerker under venstre øyet, og tro ikke at min sønn var uskyldig oppi det hele....

Lille Sebastian sliter litt med magen sin innimellom, og helst på kveldstid. Da er det ikke annet for en mamma å gjøre, enn å putte han oppi denne hendige saken. Lommeslynga Hotsling blei kjøpt inn allerede da mini bare var et frø, og etter litt knot fant vi ut av den. Han roer seg straks oppi her, og mamma har frie hender til husarbeid eller storebror. En fantastisk oppfinnelse for alle parter. Hva er vel bedre for en liten en, enn å ligge sånn under hjertet til sin mamma, og snuse inn den kjente lukta og høre hjertet hennes slå? Flere bæreanordninger kommer snart i hus, og vi gleder oss til å prøve dem ut!

Men når minsten sover, så sover han sånn.. Kan du tenke deg så skjønn. Det er bare barn som sover på denne måten, med armene ved siden av hodet, helt off-guard! Jeg tror man må føle seg trygg for å sove sånn.. En mamma blir rørt av dette synet.

Mer babyscrapping:

Denne siden handler om hvor berusende forelsket man kan bli i sitt eget nyfødt knøtt. Øynene bli ikke mette av å se på den lille, og man vil bare stryke, snuse og være nær. Jeg har til og med fått brukt klistermerker på disse babysidene, som jeg ikke hadde trodd jeg skulle få bruk for i det hele tatt. Men..there you go!



Ja, i lys av tidligere bloggnotater..Stopp tiden! Bare litt? denne babytiden går så altfor fort, og plutselig skal de klare alt selv, og har ikke så god bruk for mammaen sin mer. Er det ikke fantastisk å føle seg så.. trengt av noen?!

Hvor går tiden?

Kan noen fortelle meg om jeg ikke NETTOPP kom fra sykehuset med denne lille snusken? *klør seg i hodet*

Tiden som har passert, har gjort det i tog-hastighet.. svusj! Så jeg sitter her og lurer; har jeg brukt tiden godt nok? Har jeg tatt vare på alle øyeblikkene, har jeg lagret minnene og gullkornene som ramler ut av min toårings munn? Har jeg kysset kjæresten min nok og har jeg fortalt barna mine hvor høyt jeg elsker dem, hver eneste dag? Det er som om jeg ikke selv har vært her den tiden, siden jeg ikke har registrert av hver dag har passert? Men samtidig vet jeg at jeg har vært tilstede, for jeg har tørket Theodors tårer de gangene han har vært trist og lei.. Jeg har ammet Sebastian, og bysset ham i søvn når han ikke finner den selv.. Jeg har pratet med min kjære over en kopp frokostkaffe på late søndager, og kysset han god natt før vi sovner.. og jeg har lagret minner ved å scrappe både nye og gamle bilder. Så jo, jeg har vært her hele denne tiden. Kanskje det er derfor tiden flyr, fordi jeg er tilstede i min tid og i min families tid? Jeg gleder meg til all den tiden som kommer....

Scrappe duse babybilder igjen!

Det er spesielt å sitte med babybilder igjen.. Jeg syns det var fantastisk med Theodor sine bilder, og var så forsiktig med dem. Så redd for å ødelegge stemningen i dem, og for ikke å klare å formidle alle følelsene jeg hadde for babyen min. Nå ser jeg hvordan jeg som scrapper har utviklet meg fra den gang. Jeg er ikke lenger redd for å ødelegge, eller for å leke med farger og elementer. Selv om bildene her er vare og fine, har jeg ikke behandlet dem som porselen. Jeg har leker når jeg scrapper.. jeg leker med bildene, arkene mine og alt stæsjet... Selv om jeg er opptatt av harmonien og balanseni en LO, bruker jeg ikke timesvis på å finne den lenger, slik jeg før gjorde. Det faller mer naturlig nå, slik at jeg kan konsentrere meg om leken med de ulike elementene. Dette er resultatet. Jeg elsker bildene, og de minner meg på hvor heldig jeg er som er mamma til to fantastisk fine gutter!

Litt stempelgal!

Endelig har jeg fått lagd noen kort med de morsomme stemplene fra Art Impressions. Det er vanskelig å velge hvilke stempler man vil kjøpe fra denne stempelbutikken, siden det er så utrolig mange festlige stempler der. På de to øverste kortene er motivene farget med akvarell-blyanter, mens det nederste er akvarellmaling. Tekststemplene er fra Papirgleder og Scrappemagasinet. Man blir i godt humør av disse motivene, og jeg håper mottakerne også lar seg smitte :)

Rom for godhet!

I en travel hverdag, og med en storebror som kan være litt sjalu på lillebror, er det godt å ha lommer i tiden fyllt med godhet. Theodor vil gjerne hjelpe til, og blei fyr og flamme da vi skulle prøve å gi Sebastian morsmelk på flaske for første gang. Sebastian tok flaska med en gang, og storebror syns det var veldig stas å gi mat. Jeg kjenner at det er veldig viktig at Theo får delta på denne måten, at han føler at han også bidrar, at han er VIKTIG for lillebroren sin. Han koser som oftest veldig fint med Sebastian, og kan si med stemmen full av ømhet: "Jeg er glad i deg, Bastian!". Det er virkelig rørende, og veldig fint for oss som foreldre å tenke på når vi føler at vi ikke strekker til med å gi oppmerksomhet til to. For søskensjalusi tar man alltid på sin egen kappe.. Det er vi som har valgt å sette et søsken til verden, det er vårt ansvar å gi dem nok individull oppmerksomhet, slik at de ikke trenger å knives om oss. Så langt er vi enda de viktigste personene i våre barns liv, og vi må ha det i bakhodet når vi velger hva som er riktig og viktig i oppdragelsesjungelen.

Jeg vet at når vi alle bare blir mer vant til hverandre, så vil vi få en overvekt av disse øyeblikkene... Jeg gleder meg til å følge begge guttene mine, og se hvordan de lærer hverandre å kjenne. Sett fra storebrors perspektiv så er jo ikke lillebror så veldig kul enda. Han skriker, pupper og bæsjer.. og sover masse! Tenk når lillebror begynner å gi respons til en storebror som ablegøyer og finner leker! Theodor vil da kanskje se mini som noe annet enn den lille babyen som bare krever og krever.. Vi kommer dit etterhvert, og i mellomtida jobber vi med sjalusien Theodor føler. Vi gir han god respons på den kosen han gjerne vil gi og når han er hjelpsom, og vi prøver å løfte han frem som den fine gutten han er. Jeg har stor tro på at han da vil ha mest lyst til å være god, fremfor å ikke være det! Han er en god gutt, han må bare lære og erfare at lillebror ikke stjeler mamma og pappas kjærlighet fra ham. Vi er velsignet med to små skatter, som gir så mye glede. Kjærligheten i hjertene våre er mangedoblet, og vil bare fortsette å vokse mens vi sammen går på livets vei.