En stor og en liten på livets vei!

April/mai scrapping for scrappejungelen::

Hipp Hurra for 17.mai!

Vi begynte feiringen klokka tolv med å gå i barnetoget. Theodor trodde kanskje at vi skulle kjøre tog, og var noe skuffet over hvor mye gåing dette konseptet innebar for han selv. Bare lillebror hadde vogn, og sov godt i den det meste av toget. Theodor satt litt på pappas arm, men gikk det meste av ruta selv.


Is måtte han ha allerede før toget.. Han tenkte på is som første tingen når han våkna idag, og proklamerte at idag kunne han spise så mye is han ville, han. Så det så, mamma! Men det blei faktisk bare to is, uten av det blei noen kamp.. Han spiste dem til gjengjeld med stor innlevelse!


På tangen var det tivoli, og det har ikke Theodor opplevd før. Dette var stor stas, og spesielt pariserhjulet var en kilde til fasinasjon. Men han var fast bestemt; Han skulle ikke oppi. Men pappa kjøpte billetter, og opp i hjulet bar det. En stor opplevelse for vår fine gutt!


Ikke før det var tid før leggetid fikk vi bilder av gutta sammen. Men her er de, fremdeles i 17.mai stasen sin. Storebror i dress, og lillebror med flaggfargene på tøyet. Lillebror har hatt sin første nasjonaldag, og Theodor har hatt en minnerik dag, full med nye opplevelser og inntrykk. Tusen takk, gutter, for en fin dag!

Det er lett å elske deg, Sebastian

ja, det blir vel endel sånne titler i et babyalbum. Det er sånn denne tiden er, man bare elsker det lille mennesket som endrer så mye i livet ditt og kan ikke få uttrykt det nok! Her har jeg brukt de nydelige babyarkene fra Basic Grey, som nå er ute av produksjon. Heldigvis klarte jeg å fylle lageret littegranne, slik at jeg enda kan leke meg med disse nydelige arkene! Det er ikke min beste layout, langt derifra, men alikevel.. Bildene er gull verdt!

Ny bæreanordning: Mei Tai!

Endelig har det kommet en Mei Tai i hus, og det må jeg sannelig si: For en komfort! Jeg er helfrelst etter dag 1 med denne bæreselen. En god venninne fra et mammaforum har sydd denne for meg, og den er jo fin å se på i tillegg til at den er komfortabel for både meg og Sebastian. Den er knyttet nede med korte stropper, og knyttet og surret ovenfra og rundt med litt lengre stropper. Det kan se komplisert ut, men det er det virkelig ikke. Sebastian sovna, tross magevondt, med hodet framover på mammas bryst. Deilig å ikke slite ut armene sine, i tillegg til alle de andre fordelene som er med bæring. Jeg sakser en liten ting fra bæreforumet (http://www.tettinntil.com) om hvorfor det er bra å bære:

• Babyer gråter mindre når de blir båret. Forskning viser at babyer som blir båret ofte gråter gjennomsnittlig 43% mindre totalt, og 54% mindre ved leggetid. I kulturer hvor babyer blir båret mer eller mindre kontinuerlig gråtes det mye mindre enn i ikke-bærende kulturer. Å bli båret er flott for babyens mentale utvikling.
• Babyer bruker mer tid i en "stille, men observerende fase" når hun blir båret - dette er den ideelle fasen for å lære. Sansene blir stimulert mens hun blir båret, og det er likevel mulig å stenge ut alt om hun blir overstimulert. Når babyen blir båret ser hun verden fra din synsvinkel, istedet for å kun se taket over sengen eller andre menneskers knær fra vognen. All denne ekstra stimuli er positiv for hjernens utvikling.
• Å bli båret er også bra for babyens følelsesmessige utvikling. Babyen blir fortere trygg og stoler mer på omgivelsene sine når hun blir båret. Det er stor sansynlighet for at babyen er båret sikkert tett inntil foreldre eller andre som elsker den, og babyen blir ofte mer uavhengig senere på grunn av denne tidlige tryggheten.
• Bæring er også bra for babyens fysiske utvikling. Ved å være så nær kroppen til sine foreldre lærer den seg tidlig hvordan en naturlig kroppsrytme er og hvordan naturlige bevegelser føles. Lyden av ditt hjerte som slår, din pust, stemmen din og varmen fra kroppen din - alt dette blir helt naturlig for ditt barn. Forskning har vist at nettopp dette hjelper nyfødte, og spesielt premature, babyer til å bedre tilpasse seg livet utenfor mors kropp.
• Det er også bra for babyer som har mødre som lider av fødselsdepresjoner som ofte kan gå ut over tiden til babyen. Bare det å bære sitt barn gir barnet det den behøver av stimuli og kroppskontakt, slik at de negative konsekvensene av en fødselsdepresjon for en baby ofte kan utebli.
• Det å bære sitt barn er også en fantastisk måte å få en kjærlig forbindelse med henne! Babyen din er med deg hele tiden, og dere kan nyte av hverandre til enhver tid. Din tid med ditt barn er så verdifull - når du bærer din baby får du mer av denne korte tiden...

Og dagene fortsetter å gå!

Dagene fortsetter å gå i et forrykende tempo! Jeg har fortsatt to nydelige barn, som etter litt om og men, nå begynner å bli litt mer vant med hverandre. Theodor takler nykomlingen litt bedre, og er en kosegutt av dimensjoner. Overgangen merkes enda, og spesielt i barnehagen har de noen runder med storebror der han ikke helt faller til ro. Men med tiden, og nok av kjærlighet, finner han nok ut av barnehagen fortsatt er den samme, lillebror eller ingen lillebror. Det er synlig på bildet over her, at barnehagen kan være en kamp for livet. To flotte kloremerker under venstre øyet, og tro ikke at min sønn var uskyldig oppi det hele....

Lille Sebastian sliter litt med magen sin innimellom, og helst på kveldstid. Da er det ikke annet for en mamma å gjøre, enn å putte han oppi denne hendige saken. Lommeslynga Hotsling blei kjøpt inn allerede da mini bare var et frø, og etter litt knot fant vi ut av den. Han roer seg straks oppi her, og mamma har frie hender til husarbeid eller storebror. En fantastisk oppfinnelse for alle parter. Hva er vel bedre for en liten en, enn å ligge sånn under hjertet til sin mamma, og snuse inn den kjente lukta og høre hjertet hennes slå? Flere bæreanordninger kommer snart i hus, og vi gleder oss til å prøve dem ut!

Men når minsten sover, så sover han sånn.. Kan du tenke deg så skjønn. Det er bare barn som sover på denne måten, med armene ved siden av hodet, helt off-guard! Jeg tror man må føle seg trygg for å sove sånn.. En mamma blir rørt av dette synet.

Mer babyscrapping:

Denne siden handler om hvor berusende forelsket man kan bli i sitt eget nyfødt knøtt. Øynene bli ikke mette av å se på den lille, og man vil bare stryke, snuse og være nær. Jeg har til og med fått brukt klistermerker på disse babysidene, som jeg ikke hadde trodd jeg skulle få bruk for i det hele tatt. Men..there you go!



Ja, i lys av tidligere bloggnotater..Stopp tiden! Bare litt? denne babytiden går så altfor fort, og plutselig skal de klare alt selv, og har ikke så god bruk for mammaen sin mer. Er det ikke fantastisk å føle seg så.. trengt av noen?!

Hvor går tiden?

Kan noen fortelle meg om jeg ikke NETTOPP kom fra sykehuset med denne lille snusken? *klør seg i hodet*

Tiden som har passert, har gjort det i tog-hastighet.. svusj! Så jeg sitter her og lurer; har jeg brukt tiden godt nok? Har jeg tatt vare på alle øyeblikkene, har jeg lagret minnene og gullkornene som ramler ut av min toårings munn? Har jeg kysset kjæresten min nok og har jeg fortalt barna mine hvor høyt jeg elsker dem, hver eneste dag? Det er som om jeg ikke selv har vært her den tiden, siden jeg ikke har registrert av hver dag har passert? Men samtidig vet jeg at jeg har vært tilstede, for jeg har tørket Theodors tårer de gangene han har vært trist og lei.. Jeg har ammet Sebastian, og bysset ham i søvn når han ikke finner den selv.. Jeg har pratet med min kjære over en kopp frokostkaffe på late søndager, og kysset han god natt før vi sovner.. og jeg har lagret minner ved å scrappe både nye og gamle bilder. Så jo, jeg har vært her hele denne tiden. Kanskje det er derfor tiden flyr, fordi jeg er tilstede i min tid og i min families tid? Jeg gleder meg til all den tiden som kommer....

Scrappe duse babybilder igjen!

Det er spesielt å sitte med babybilder igjen.. Jeg syns det var fantastisk med Theodor sine bilder, og var så forsiktig med dem. Så redd for å ødelegge stemningen i dem, og for ikke å klare å formidle alle følelsene jeg hadde for babyen min. Nå ser jeg hvordan jeg som scrapper har utviklet meg fra den gang. Jeg er ikke lenger redd for å ødelegge, eller for å leke med farger og elementer. Selv om bildene her er vare og fine, har jeg ikke behandlet dem som porselen. Jeg har leker når jeg scrapper.. jeg leker med bildene, arkene mine og alt stæsjet... Selv om jeg er opptatt av harmonien og balanseni en LO, bruker jeg ikke timesvis på å finne den lenger, slik jeg før gjorde. Det faller mer naturlig nå, slik at jeg kan konsentrere meg om leken med de ulike elementene. Dette er resultatet. Jeg elsker bildene, og de minner meg på hvor heldig jeg er som er mamma til to fantastisk fine gutter!

Litt stempelgal!

Endelig har jeg fått lagd noen kort med de morsomme stemplene fra Art Impressions. Det er vanskelig å velge hvilke stempler man vil kjøpe fra denne stempelbutikken, siden det er så utrolig mange festlige stempler der. På de to øverste kortene er motivene farget med akvarell-blyanter, mens det nederste er akvarellmaling. Tekststemplene er fra Papirgleder og Scrappemagasinet. Man blir i godt humør av disse motivene, og jeg håper mottakerne også lar seg smitte :)

Rom for godhet!

I en travel hverdag, og med en storebror som kan være litt sjalu på lillebror, er det godt å ha lommer i tiden fyllt med godhet. Theodor vil gjerne hjelpe til, og blei fyr og flamme da vi skulle prøve å gi Sebastian morsmelk på flaske for første gang. Sebastian tok flaska med en gang, og storebror syns det var veldig stas å gi mat. Jeg kjenner at det er veldig viktig at Theo får delta på denne måten, at han føler at han også bidrar, at han er VIKTIG for lillebroren sin. Han koser som oftest veldig fint med Sebastian, og kan si med stemmen full av ømhet: "Jeg er glad i deg, Bastian!". Det er virkelig rørende, og veldig fint for oss som foreldre å tenke på når vi føler at vi ikke strekker til med å gi oppmerksomhet til to. For søskensjalusi tar man alltid på sin egen kappe.. Det er vi som har valgt å sette et søsken til verden, det er vårt ansvar å gi dem nok individull oppmerksomhet, slik at de ikke trenger å knives om oss. Så langt er vi enda de viktigste personene i våre barns liv, og vi må ha det i bakhodet når vi velger hva som er riktig og viktig i oppdragelsesjungelen.

Jeg vet at når vi alle bare blir mer vant til hverandre, så vil vi få en overvekt av disse øyeblikkene... Jeg gleder meg til å følge begge guttene mine, og se hvordan de lærer hverandre å kjenne. Sett fra storebrors perspektiv så er jo ikke lillebror så veldig kul enda. Han skriker, pupper og bæsjer.. og sover masse! Tenk når lillebror begynner å gi respons til en storebror som ablegøyer og finner leker! Theodor vil da kanskje se mini som noe annet enn den lille babyen som bare krever og krever.. Vi kommer dit etterhvert, og i mellomtida jobber vi med sjalusien Theodor føler. Vi gir han god respons på den kosen han gjerne vil gi og når han er hjelpsom, og vi prøver å løfte han frem som den fine gutten han er. Jeg har stor tro på at han da vil ha mest lyst til å være god, fremfor å ikke være det! Han er en god gutt, han må bare lære og erfare at lillebror ikke stjeler mamma og pappas kjærlighet fra ham. Vi er velsignet med to små skatter, som gir så mye glede. Kjærligheten i hjertene våre er mangedoblet, og vil bare fortsette å vokse mens vi sammen går på livets vei.

Treffproduksjon:

Kort som takk for barselgave::

Utfordringer!

Det kan være en utfordring for små gutter, når de blir storebrødre, og etter to og en halv uke merkes det på Theodor. Før har han hatt mammaen sin helt for seg selv, og ingen baby har vært koplet på mammas pupp og kropp sånn som nå. Vanligvis er det stor stas med Sebastian, og Theodor vil gjerne kose og være god. Når mamma derimot blir litt for opptatt med babyen, sånn som under amming eller stell, kan det være litt vanskelig for Theo å være tålmodig. Sebastian kan få seg en "dabb", hvis mamma ikke passer på gutta. Jeg prøver veldig å forklare, at "nå har jo vi spist.. babyen må også spise.. etterpå kan vi to finne på noe." Jeg tenker mye på det, og syns det er vondt når lillebror får hard medfart, og vil gjerne beskytte. Men utfordringen for meg, som mammaen til de to, er både å beskytte minstemann fra størsten, men også å beskytte størsten mot seg selv når situasjoner som disse oppstår. Han VIL nemlig ikke være slem eller slå.. motivet er jo simpelten å fange min oppmerksomhet. Han vil ikke ha den negative oppmerksomheten han ender opp med å få, den som bare leder han inn i en dårlig sirkel. Man blir jo ikke født til å være noens storebror eller lillebror, og vi må ta tiden til hjelp slik at han kan lære litt om hva det vil si å ha søsken. Ikke bare må de dele leker og ting, men de må dele på mamma og pappas oppmerksomhet og hender. Det blir litt anderledes med kjærligheten, for den blir bare større jo mer den deles.. Vi har nok til å gå rundt, flere ganger!

Jeg syns ikke at det stemmer at " en unge er kun en, mens to unger er som ti". De er ikke som ti, men selvsagt er to unger mer travelt. Det er to unike sjeler som skal ha kjærlighet, beskyttelse, omsorg, oppdragelse osv. Tilvenningen ligger i å finne balansen der begge får det de trenger der de er i livet. Med hjertet på rett plass, og tunga rett i munnen skal vi nok finne balansen!

To og en halv uke ut i det nye livet:

Tiden flyr jammen fort, og lille Sebastian er nå allerede to og en halv uke... Dagene går med til amming, stelling og soving for minimannen vår, og han er stort sett en fornøyd og rolig baby. Han spiser godt, og jeg føler vel at jeg bruker halve døgnet til amming. Jeg syns jo at det er veldig koselig, og har slettes ikke noe imot det, hverken på dag- eller nattestid.

Jeg fant dette nydelige avsnittet i en av Gro Nylanders bøker:

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."

Scrappe igjen!

Endelig fikk jeg sette meg ned å scrappe noen av de nye bildene våre. Jeg syns det blei en fin symbolikk i det å ta akkurat disse bildene, med begge de to nydelige guttebarna mine, som debut etter fødsel. Jeg vil gjerne scrappe like mye til Sebastian, som jeg har gjort til Theodor.. Håper jeg klarer det.

Denne siden er til familiealbumet, og forteller om hvor fantastisk heldig jeg føler meg, som har to nydelige og friske barn. Jeg verker etter å ta fatt på flere av de nye bildene (",)

Å være storebror for en lillebror:

Å få en lillebror er litt av en omveltning i en 2,5 årings liv. Men vår Theodor er en omsorgsfull gutt, og er veldig opptatt av denne nye lille skapningen som så brått har kommet inn i livet hans. Theodor annonserte sin ankomst på barselavdelingen med å rope på "bæbi'n" allerede på parkeringsplassen, og også opp korridoren på barsel: "hen e bæbi'n, henne?" Han var snar om å skulle holde, og selv om det er vanskelig helt å skjønne hvor mye større og tyngre han selv er i forhold til lille Sebastian, så har han så mye omsorg og kos til lillebroren sin. Han deler villig på både suss og kos, og både mamma og pappa blir nokså rørt over sin store gutt.

I dagene som har gått, fyller han på med kos og suss. Han skal "bare gi bæbi'n kos", og vil stadig "holde bæbi min". Kosenavn har lillebror også fått: Bastian. Hele familien har vært i Hokksund noen dager nå, for å besøke bestemor og bestefar, og Theodor har stolt vist frem Sebastian. Bestefar spurte Theodor om babyen skulle ha middag? Theo svarte: "nei", og bestefar lurte da på hva han skulle få da... Svaret kom nokså kontant: "Pupp!" Så storebror har skjønt hva små babyer skal ha, og er ivrig opptatt av at Sebastian får nok mat.. og om mamma skal pumpe puppen? *lol*

Alt i alt, og så langt vi har kommet, møter vi lite humper i veien med storebror og lillebror. De kan enda dukke opp, selvsagt, men med den omsorgen storebror viser, og at han selv opplever å få nok oppmerksomhet, tror vi at vi kan forsere humpene med vett og helse i behold.

Et barn er født:

Endelig er ventetiden over, og vår etterlengtede Sebastian er her hos oss. Kort fortalt om fødsel og barselopphold: Natt til fredag 6. april (langfredag) våknet jeg av en nokså vond sammentrekning. Jeg lå i spenning og flere kom, og nokså regelmessig. Hele torsdagen hadde jeg kjent litt vondter, og jeg var nå forbredt på fødsel. Barnevakten, min mamma, kom i elleve tiden, og kort etter dro vi opp på sykehuset for å sjekke hvor i løypa vi lå i forhold til aktiv fødsel. Mye venting, og forskjellige tester og undersøkelser, men klokka halv fire fredag blei vi tildelt fødestue. Lettelsen var nokså enorm, og jeg følte allerede for å felle et par tårer for avspenningens skyld :) Riene kom hele tiden regelmessig, og blei stadig vondere og dypere. På hver ri stod jeg oppreist med vuggende hofter, overbevist om at babyen ville få en lettere ferd gjennom på denne måten. Da klokka nærma seg ti den kvelden, følte jeg vel at jeg aldri skulle komme i mål, hver ri var nå forferdelig vond, og det svei og brant i korsryggen konstant! Men pressriene kom, og på den tredje blei Sebastian født med et skrik fra både mor og baby. Følelsene som følger kan i beste fall beskrives som surrealistiske... jeg kunne simpelten ikke tro det. Smerten var over, og et lite menneske hadde kommet til.. Et lite menneske som kikket opp på meg med mørke glugger, helt ny og fersk. Gråt og latter kommer om hverandre, og hjertet er i ferd med å sprenges av et utall følelser.

Barseloppholdet har vært strålende, og vi er i fin form. Tre netter tilbrakte vi på barsel B, hvorav pappaen også var hos oss den første natta. Sebastian spiser som en helt hver andre time, og mor er sår, men lykkelig. Andreprinsen er perfekt, og vi diskturerer stort hvem han likner på. Theodor var skvett lik sin pappa fra første stund, mens denne ikke likner hverken den ene eller den andre i påfallende grad. Dog ser han ut til å ha arvet sin mors farger, og hver dag blir spennende nå med dette nye familiemedlemmet. Han er sin helt egen lille person, og vi er så umåtelig lykkelige over velsignelsen.

Våryre gutter::

Hvor i alle dager blir det av storken??

Det er nå seks dager over termin, og den tålmodigheten jeg hele tiden har hatt begynner å bli litt frynsete i kantene. Det må vel kanskje være tillatt å si at jeg hadde håpet på en påske der en familie på tre skulle bli kjent med sitt nye medlem, fremfor å være sammen med en mamma som er ubrukelig til det meste. Hormonene kan herje en stakkars kropp, og venterutinen begynner å kjede meg nokså godt. Jeg prøver å holde meg engasjert i scrapping, Theodor, hvile og diverse, men det er ikke til å stikke under en stol... Jeg venter nå inderlig på den lille som skal fylle plassen sin i familien vår og som allerede fyller en stor del av hjertet mitt..

Så hvis noen har sett storken virre over her, så pek han i min retning. Vi har jo bodd her nokså lenge, så han bør ha en oppdatert GPS på våre "whereabouts" nå. Jeg skjønner at han har det travelt, men dette trenger ikke ta så lang tid hvis han bare stoppe innom i fulle farten. Takk.