Skryte av vogna da...

Jeg får vise frem vogna, med stæsjet oppi, sånn som jeg skryter.. For dere som ikke kjenner typen, så kan altså det som du ser er rosa her, byttes med trekk i andre farger. Jeg har også et oransj trekk som passer stelleveska ypperlig!! Her har jeg brun Voksi Urban oppi, som blir deilig for lillesøster i kulda! En barselvenninne er også igang med å sy trekk i råååååsa til en klassisk voksipose.. Den blir så fin, og jeg gleder meg til å ta alt dette i bruk!!

Et møte med lillesøster...

Denne gangen har vi på mange måter bestemt oss for å "fleske" til... eller kanskje det er bare jeg som har bestemt det *hihi*. Hvertfall.... Siden vi nå venter en overraskelse i form av en lillesøster fråtser mor i rosa babyutstyr.. ny drømmevogn, akkurat DEN vinterposen, akkurat DEN stelleveske osv.. You get the picture. Vi sparer ikke på dilldalleriet, denne ganga..

Så en del av det å fleske til har vært å komme seg til 3d-ultralyd. Vi har tenkt på det begge gangene tidligere, men aldri tusta oss til det. Denne ganga var det liten tvil om vi ønsket inderlig en sånn opplevelse. Theodor var med oss da vi kjørte innover til Ultralydklinikken i Sandvika, og vi var spente alle sammen.. Theo skjønte ikke helt hvordan det hele skulle gå til, men en forenklet forklaring med filmkamera som ser gjennom magen og litt sånn, så var han med på idèen.

Vi har jo to ganger sett, via vanlig ul, at det etter all sannsynlighet er ei jente, men denne ganga var tvilen overhodet ikke tilstede! Til og med Theo fikk konstantere at denne babyen hadde jentetiss, akkurat som mamma *lol*.... Snuppa ligger dobbelt, og tærne brukes til å klø seg i panna med, og ti fingre svirrer rundt der igjen.. En hånd på øret, og en hånd over hodet og litt rundt forbi.. Jeg pøser på med bilder, jeg, så får dere se på lille skjønne jenta vår selv..

Lo'er..

Jeg scrapper litt i ny og ne, selv om jeg stort sett ikke har den helt store ånden over meg. Det går stort sett i babytanker for tiden, så jeg finner liksom ikke helt giret. Men, jeg var nylig på treff i Kongsberg, og det blei et par sider. Denne med Sebastian blei lagd der, litt sånn på tampen. Bildet er utrolig vakkert, syns jeg... Som ungen, selvsagt :)

****************************************************

Disse to er er også relativt ferske. Bilder på begge stammer fra samme "event", men skal inn i hver sitt album. Inspirasjonen er hentet fra ulike steder, og dermed ulikt resultat. Den øverste er inspirert av Kine, og den nederste fra Mo9ca. Stor takk til to dyktige scrappere!!

Gabriellas sang.

Lytt!


For en tid tilbake så jeg denne filmen, om Gabriella og koret.. dirigenten og kjærligheten.. og døden. "Så som i himmelen." En sterk film, som jeg absolutt anbefaler.

Roligere tider i sikte?

Jeg er og blir en forferdelig blogger! Man får bare beklage mangelen på kontinuitet på bilder og oppdateringer her i gården, så mye!

Jobben har tatt mye tid, og ungene holder meg ellers i ånde. Svangerskapet er nå halvgått, og jeg må innrømme at det slettes ikke er en dans på roser. Akkurat når alt faller på plass på jobben, jeg mestrer og har oversikt: BANG! Bekkenløsning komplett. Utrolig smertefullt til tider, og veldig slitsomt. Resultatet er at jeg nå er 60% sykemeldt, bare halvveis til mål. Utrolig frustrerende, men jeg vet jo at det er riktig å gjøre. Nå må jeg bare få tiden til å gå.....

Vi har vært på ultralyd siden sist, og fikk sett på magerusket vårt. Morkaka lå på fremre vegg, så helt enkelt var det ikke verken med bilder eller å få avslørt kjønnet til lille oj... Men, i manko på tut-funn, så holder vi sammen med jordmor en knapp på at det er ei lita jente i magen....<3
Så jeg har handla jentetøy, og lilla vognbag.. Skulle det vise seg å være gutt...så har jeg hvertfall fått den simple gleden av å handle rosa *flir*. Det blir hyggelig med en lillesøster, hvis det viser seg å være riktig, men en bittelillebror er også velkommen.

Litt bilder av småtrolla mine.. Herlige unger! Sebastian går nå, etter masse øving! Theodor sykler uten støttehjul og er bare så utrolig stolt av seg selv, og med rette!!

Bursdagsbilderas::

En forventningsfull gutt våknet opp mellom mamma og pappa halv åtte i dag tidlig ( er jo ikke så stor at ikke det er kos..) Mamma henter presanger og bursdagskrone. Det er bare å hive seg over, og en bok om Kaptein Sabeltann dukker opp, samt en stor eske med kapla til byggeleik. Vi får klemmer og takk fra en glad gutt. Kapla er kult, og det er jammen meg kaptein Sabeltann også....

Vi pynter kake med marsipan, og bringebær. Theodor vil at det skal stå "Theodor, skatten vår!" på kaka, og mamma bokstaverer med den seige kakepynten. Bursdagsbarnet er såre fornøyd. Hele formiddagen rydder vi, og styrer. Pynter bord og smører smørbrød. Pynter stor og liten.

Vi er klare, og gjestene kommer. En hel masse gaver har de med, og det er så vanskelig når man må vente litt..."kan jeg åpne nå? Nå da? Nå da? Nå da?" Endelig kan papiret på den første gaven rives av! En motorsykkel, jippi!! Hele fire nye motorsykler kan føyes til i samlinga, og de voktes som gull. En drill, snekkerbelte, klær, nye sko og malerbok dukker opp i pakkehaugen. Delirisk lykke passer tilstanden til fireåringen nå, og når maten står på bordet er han rett og slett ikke sulten. Han vil leke med de nye og fine tingene sine, og går glad fra bordet. Heller ikke den fine kaka klarer han mye av, han er jo så travelt opptatt med kapla og motorsykler! Men han blåser lys, og stråler over bursdagssangen som synges for han. Så er han borte igjen...Leke enda mer!!

Men gjestene spiser og koser seg, mens tre glade barn setter farge på hele rommet med latter og lek. Så herlig å være sammen! Lillebror henger etter storebror når han kan, og håper intenst på at bare -en- av motorsyklene står ubevoktet et lite øyeblikk. For en lykke når han får holde en av dem, og slik en bunnløs sorg når storebror vokter dem som en hauk. Fetter, Oliver, følger med på gutta, og leker med det han får tak i. Så glad man blir når magen er full av deilig marsipankake!

Så er dagen over, og gjestene takker for seg. En nydelig dag å fylle fire på, og så deilig at man har noen å feire med. Guttene legger seg uten en knyst, den ene med smokk og kos og den andre med to nøye utvalgte motorsykler på hodeputa.
'
Takk for idag, mine to små skatter <3

Fire år i morra!!

Tenk at den største gullungen min blir fire år. En ting var å bli to og til og med tre.. Det er toddler og småguttår. Men nå... Nå er han for alvor _stor_ gutt! Han forstår så mye, lurer på så mye, vil så mye, tenker så mye og føler så mye. Noen dager er det helt ok å være snart fire, og noen dager det veldig vanskelig å være snart fire. Når man lurer på så veldig masse, og vil noe helt annet enn mamma og pappa... DA er det vanskelig, da!! Hele verden går i mot, og følelsene bare stormer inni en liten kropp. Kaos i hodet, og uvilje i skrotten!! Men, så er man litt myk, og vil gjerne at mamma skal ligge i senga bare to minutter til, bare synge en sang til og bare gi eeeeen klem til, selv om øya glipper og munnen gaper av trøtthet. Og leke... Leke en hel masse. Kjøre motorsykkel så melkeglasset velter, lillebror og mor blir ør og hele verden forsvinner i motordur. Det er så fint av og til, å være snart fire. Imorra er det alvor, hele fire år har gått. Tenk, så stor gutt mamma har!


Jeg deler teksten til en sang jeg liker veldig godt, i lys av det å ha aktive småtroll i heimen:

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Bilder fra ferien også....!

Dyreparken...



Theodor har plukket de deiligste

kjøttmoreller i mormors hage!

Gutta på Rosfjord strand,

i Lyngdal.

Iskaldt i vannet!

Liten luring i Badeland, (Lyngdal)

Theodor har funnet en marihøne, og er

ivrig opptatt av den.

Sebastian deler villig med Oliver!

Is til alle i sommervarmen!

Snart jobb igjen!

Tre ukers ferie er nå på siste verset. En ukes jobbing står for tur, før jeg skal ha siste ferieuka mi andre uka i august. Jeg er overhodet ikke klar for jobb igjen allerede. Jeg går rundt i en evig tilstand av trøtthet, og føler meg konstant på grensen av meg selv. Det gjør meg en smule deprimert: Jeg er vant til å ha overskudd, jeg er vant til å ha tiltak, og jeg er _ikke_ vant til å sitte i sofaen som et måpende dovendyr, over serier som jeg vanligvis ikke bryr meg det spøtt om å se!! Skrekk og gru, hvem er dette mennesket...? Jeg håper det finnes bedring der ute et sted!

Hvertfall..når sytinga tar slutt: Vi har hatt en fin ferie. Sørlandsturen gav oss mye, om ikke så mye hvile. Vi har fartet rundt for å treffe masse mennesker vi har savnet, overnattet fire forskjellige steder og kjørt mye. Vi var nok mer slitne når vi kom hjem, enn det vi hadde tenkt vi skulle bli. Men, det er jo verdt det, selv om vi neste år kommer til å ta en uke i Lyngdal fremfor å farte hit og dit. Litt nedtur å komme hjem, og ikke ha noen å dra til (sånn for min egen del.) Stillheten blir så total, og jeg blir et steg nærmere grensen av meg selv. Jeg har en stor familie, som jeg liker så inderlig godt, og det føles leit og meningsløst og ikke være der "hjemme.." Savnet blir så mye mer merkbart når vi nettopp har vært der..

Halvannen uke har vi hatt her hjemme nå også. Mye varmt vær, bading på verandane, bilbytte, grilling osv. Deilige, men litt tiltaksløse dager. Jeg er ikke flink til å være tiltaksløs, det føles meningsløst. Jeg trenger ferie *lol*. Uansett, jeg vurderer å bestille en togbillett til ett eller annet sted. Helt alene, for å besøke en venninne eller to....Hadde vært godt for sjela.

*****

Endelig ferie!!

Da kan jeg med lykke melde om at jeg fra idag av har ferie, i 3 herlige uker. Jeg har også ei ferieuke i august, og det trengs virkelig. Jobben har kosta meg dyrt energimessig denne ny-gravid-tiden, og denne fredagskvelden kjenner jeg virkelig hvor lite innbydende man blir som menneske når man er så sliten. Men, disse ukene, sammen med mann og barn, gjør nok susen for en sliten Elisabeth.

Søndag vender vi nesen "hjemover". Det er nesten rart for meg å si hjem om sørlandet, siden jeg går 110% opp i livet mitt her. Jeg kjenner hjemlengselen veldig, og gleder meg utrolig til å møte venner og familie igjen. Vi har bare vært nedover ei gang dette halvåret, så jeg håper det er noen der nede som gleder seg til å treffe meg også :) Mest av alt gleder jeg meg til å slappe av sammen med mennesker jeg er så glad i. Jeg har selvfølgelig bestilt strålende sol, deilig og varmt jordbær og bade-vær *hihi*

God sommer!

Noen nye scrapperier!

Jeg scrapper ikke så mye for tiden, rett og slett fordi jeg trenger søvn mer enn jeg trenger papir og lim. Men innimellom så glimter jeg til, og her er et par i lettersize til guttas album :)

En fisk i magen!

Jeg er vel ikke akkurat ivrig med posting i blogging i det siste, men det har sine naturlige forklaringer:

For en liten måned siden kjente jeg meg litt rar..Trøtt, småkvalm... Brakk meg når jeg stod foran kjøleskapet og mista helt lysten på kaffe. Bekkenet gav også fra seg et sukk her og der. Underlig tenkte jeg..Er jeg så sein?? Jeg tenkte også at hvis jeg bare tok en liten test, så dukka nok denne tanta opp, og da ville det være ute av verden.... *haha*

Testen blei positivt før jeg fikk blunka..og gud skal vite hva som raste gjennom hodet de få sekundene. Da var klokka seks en lørdag morgen, og dagen var uunngåelig i gang. Vi kan ærlig si at det har vært et sjokk, siden timingen egentlig er dårlig. Ny i jobben, bolig som passer for 4, en kropp som for ikke lenge siden gjorde akkurat den jobben... Men, som mamma til to fine gutter, kan jeg knapt si nei til et søsken til disse to gutta. Theodor fyller jo fire i august, og Sebastian vil være rett under 2 år når lillebrøster blir født. Terminen på lillen er satt til Håkons bursdag: 21.januar.

Vi har vært en liten tur på ultralyd også, og hilst på den lille som svever inni her. Det er mange tanker som surrer rundt i hodet i starten av et svangerskap, og frykten for at noe skal være galt er alltid tilstede. En ny tanke for meg er hvorvidt vi kan være så heldige igjen.. å få et velskapt barn, at tre av tre svangerskap ender i lykke. Man har aldri noen garantier selvsagt, men ultralyden var betryggende. En liten knott på fire cm fra hode til rumpe, vinket til oss fra inni hulen sin. Et fantastisk syn, og ifølge legen virker alt til å være i sin skjønneste orden <3>

Theodor syns nok ikke denne knotten ligner så mye på en baby, men "Jeg syns den ligner på en fisk, jeg..!" Så han syns at nemo vil være et fint navn for lillebrøster :)

Litt flere sommerbilder::

Fytti grisen, for en dårlig blogger!!

Kose pappa og kosen...

Uteområdet har blitt viktig
"Noen gikk på en skikkelig mannesmell, når vi bare skulle låne kulegrill av svigers sånn egentlig.
Herlige godungen min!! Så stor...
Lille kylling, jeg...?

*****************************************

Ja, jeg er virkelig helt umulig forferdelig!!

La meg forsøke å forklare..: Måneder har nå gått siden vi flyttet opp. Mellom da og nå ligger masse hjemlengsel, mye jobbing, mye prestasjonsangst, lite søvn og en mengde gjør-så-godt-du-kan...*sukk* Hjemlengselen vil nok være fast..jeg er jo ei Lyngdalsjente i hjertet mitt, og har bodd mange år også i Kristiansand og blitt veldig glad i mennesker der og selve byen. Jeg føler at jeg nå står på den andre siden av mye av dette. Man sier vel: Sliten, men lykkelig. Jeg har hele tiden visst at det er riktig at vi er her, at vi flyttet.. Selv om mangt et spøkelse kan gjøre hjertet tungt, så vet jeg at vi som familie har tatt det rett valg. Takk og pris at det føles slik, så mange mil "hjemmefra". Det er stunder der jeg kjenner at jeg har tapt så mange relasjoner, så mange samtaler og følelser.. At jeg har mistet sjansen til å være der når det virkelig stormer, der noen kanskje virkelig hadde trengt meg, eller der jeg selv bare hadde trengt å være der. Vi har tatt et vanskelig valg, men vi står her nå og føler oss lykkelige, om enn noe slitne ;)

Den siste tiden, der jeg ikke er på jobb/jobber hjemme på kveldstid, har gått til å gjøre klar verandaen for vår og sommer. Vi har kjøpt gamle kjøkkenmøbler på loppis, og jeg har malt til den store gullmedalje. Jeg har sydd litt puter selv, og kost meg masse med pynt. Før var jeg nok ikke dillete, eller helt så hvilken ende jeg skulle starte i for å få det slik jeg ville. Men, som den engasjerte personen jeg er, har jeg hivd meg over interiørmagasiner.. og forskjellen er enorm. For de som kjenner meg, er forandringen i hus og heim markant ;D Jeg gleder meg nå, i enda større grad over hjemmet mitt og har (altfor) mange planer... Så langt er bare yttergangen malt i hvitt, og ytterdøra i tavlemaling..*hihi* Kom og se, da vel!

Ettåring i hus::

Et lite mimrebilde... Helt fersk Sebastian...

*******************************************

Hjelper mamma med kakebakinga på dagen, og får smake det riktig søte liv for aller første gang.




Litt slitne gutter... Det tar på å feire bursdag ;)

*************************************************

Ny gåbil til lillemann... Det var stor stas, for både lille- og storebror!

***************************************************************

Stadig maser jeg om denne tida som jeg fysisk føler at glipper mellom hendene mine, og her kommer jeg jammen meg igjen med dette: Sebastian fyller ett nå i dag..om nøyaktig en times tid fikk jeg en varm liten babyklump opp på brystet. Langfredag var det, og 20 timer med rier gjorde navnet på dagen mer enn symbolsk for min del.... Den vanvittige følelsen, av rå mestring og enorm lettelse når den lille blir lagt oppå deg... Den nå så grensesprengende kjærligheten og enorme stoltheten over gutten min.. ja, over guttene mine!! Jeg kan ikke fatte at dette fødselsøyeblikket nå er et år siden.... Mye har skjedd dette året, som forklarer godt hvor tiden har gått med til.. Men alikevel: Jeg hadde en liten baby, som bare fikk pupp, som gråt som bare spedbarn gråter og luktet så uendelig nydelig.. Nå har jeg en liten gutt, som har et par-tre ord, som reiser seg opp og spiser alt mulig rart..(og blir dertil møkkete..) Så fantastiske stadier, begge deler... En himmelvidd i forskjell, og en kjærlighet til den lille skatten som på ingen måte kan måles i annet begrep enn nettopp himmelvidde... Jeg er så heldig, som har slik rikdom i livet mitt. Gratulerer med dagen, min verdifulle skatt<3

Blogg-award, og kort oppdatering::

Tiden slipper mellom hendene mine, og mange kvelder treffer jeg hodeputa allerede i søvne og lenge før klokka ti... Kveldene går veldig ofte med til jobb, eller til å bare konstantere at jeg er trøtt og sliten og at jeg har lyst til å gjøre alt annet enn å være akkurat dette.. Scrapping av bilder har jeg ikke gjort på ukesvis, dessverre, men jeg kjenner at jeg er såpass sliten at jeg ikke trenger tenke på større prosjekter. Det blir litt kortlaging, og ellers litt styre og stell i huset.. Muligens jeg har fått interiør-bassillen, og jeg pløyer interiørmagasiner standhaftig på leit etter tips og inspirasjon. Jeg kjenner at jeg bor her, at jeg vil at vi skal få det fint.. Hokksund er nå stedet jeg bor, og jeg er hjemme her i dette huset. Snålt å oppdage at man plutselig er der, når den travle hverdagen har løpt avsted med deg slik den har gjort her.... Vel, hva er bedre enn det da..at man føler seg hjemme ;)

Jeg har

mottat en award:

Awarded parties must nominate five people who have not received the award.The
blogs that receive the award must serve some purpose. Awarded parties must post the award banner on their site. The banner must remain linked to the above
linked site.

Vel, mulig denne har gått land og strand, så kanskje mine nominerte har vært nominert før...?

Callista : alltid en inspirasjonskilde, og jeg stjeler idèer som en ravn... Nydelige kort og lo'er, lek med lag på lag, blonder, bånd og metall.. Jeg digger stilen!

Helle: formidler noe viktig: Å leke! Ikke tenk på om alt passer så himla godt sammen, eller om det er det nyeste av det nye.. En virkelig kunstner er du, Helle.

Bibbi: den råeste kortlageren jeg vet om.. Så dust, så lekkert *dåne*

Hilde: her stjeler jeg også mye.. Nydelige kort, alltid nye og flotte elementer og oppsett. Jeg lærer mye av Hilde.

Jane: det går nesten ikke an å scrappe uten Jane... Snuppa mi!

Da var det overstått..kanskje noen bilder av gutta.....??Lindesnes fyr, en utrolig vindfull dag i påska.. Norges sørligste punkt, i all sin værprakt, virkelig!

Vi fikk til litt kakao oppå der, selv om ungene holdt på å blåse på sjøen... En liten og "lun" grop, litt i le fra vinden.

Sebastian er ett år om ei lita uke, og reiser seg nå opp og står *kry mamma*!

Luring!

Little miss drama!