Juleforbredelser og kos!

Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg gleder meg masse-masse! Jeg begynte tidlig med julegavehandling, og kan vel stort sett si at det hele er i boks. Jeg har nok vært noe ivrig både til den ene og til den andre, og har gått over budsjett så det holder. Men, du verden som jeg gleder meg til å se mottakelsen av det som ligger under treet til hver enkelt!

Snøen har lagt seg som et fint teppe ute, og gir julesteming og forventning. Sebastian har blitt litt mer overbevist om at snøen er nyttig til lek og moro, etter å ha fått runder på akebrett med pappaen sin. Theodor har fått prøvd skiene fra i fjor igjen, og selv om det er veldig vanskelig for en som har tre-fire sørlandsvintre i kroppen å få til, må jeg si at han klarer seg imponerende bra. Jeg er ikke så mobil i akebakken akkurat, men har sittet litt på sidelinja med kamera på lur, selvsagt!

Kajsa vokser seg stor og sterk i magen, og skal være rundt 40 cm lang når vi går inn i den 35 uka nå på mandag. Det meste er i hus, og vogn, vugge og sete står klart i loftstua. Theodor hjalp meg med å sette babybag på vogna, og å ordne senga med skinn og dyne. Han var litt snål da han spurte meg om følgende:

"Mamma, kan jeg si noe?"

-Klart du kan, vennen min!

"Kan jeg si noe til Kajsa? I magen din?"

-Ja, det kan du.

Han bøyer seg litt inntil magen og sier, litt flau og litt sånn lur:

"Nå har vi gjort klar vogna til deg, Kajsa. Vi har bygget den helt selv!"

Han er veldig bevisst denne gangen, på at det kommer en baby, og forstår at vi må passe på babyen. Han skjønner veldig godt at Sebastian ikke kommer til å forstå hva som skjer, og heller ikke pusa vår. Det blir vår oppgave å passe på at den lille prinsessa har det bra, og at Bastian eller pus ikke tuller for mye. Det skal bli veldig spennende å oppleve overgangen på nytt, denne gangen med to småbrødre i hus. For minsten blir det nok en overraskelse, og det kan bli litt vanskelig å akseptere, med storebror tror jeg kommer til å vokse veldig.. Han som den siste tiden har blitt så stor, kommer til å bli enda større!!

Helt til sist litt bilder av snølek, adventstid og mage:

Julestemning og vintervær over eikerbygda..Nydelig!

******************

Sebastian venter på at pappa skal dra igang en ny runde.. Dette var gøy!

*********************

Theodor med skistaver i hånda og ski på beina..

*****************

Like spennende hver dag.. Hva skjuler seg inni pakken?

*******************

Høygravid og ventende på siste tilskuddet i familien; Kajsa.

Sørlige takter...

En lykksalig fireåring konstanterte i morges at det snødde.. Hvilket også betød at det "snart er julelaften!" Med tempratur rett over null blei det fin og kram snø, men mor tenkte sitt og har god erfaring med værtypen.. Vi benyttet anledningen, og kom oss ut når det etterhvert hadde lagt seg litt. Sebastian var omtrent like begeistret som kattedyret vårt, og gav mer enn tydelig uttrykk for sin misnøye med dette kalde og våte hvite som pisket han i ansiktet.... Theodor intet mindre enn "ELSKER SNØ!!" (store ord i en liten kropp..), og ville lage snølykt. Så vi gjorde, med store og fine snøballer som lett lok seg pakke. Vinden gjorde det dessverre umulig å holde lyset tent, selv i ly på verandaen, og nå ser jeg at regnet...ja, regnet har gjort den til en sørgelig snøklump der ute. Trasig, rett og slett, og en av de få kjente tingene som IKKE gir meg hjemlengsel! Litt snø nå hadde faktisk vært koselig, og Theodor gleda seg så til å base i snøen sammen med pappaen, siden mamma ikke er helt basete med sin høygravide og bekkenløse kropp.. Så vi ønsker oss litt ordentlig snø nå i adventstiden som står foran oss!

Bilder fra den kortvarige opplevelsen:

Det er den tiden, igjen...

Plutselig er den her igjen. Den forventningsfylte ventetiden! Et lite melisdryss ligger over morgenlandskapet, det spraker i peisen og mor har begynt å pynte litt til jul mens Peter Jõbacks fløyelsmyke stemme strømmer ut i rommene. Mor gleder seg til jul, ingen tvil! Så deilig å ha flere ting å glede seg til, flere steder å kanalisere den rastløse ventingen.. En prinsesse sparker der inne i magen, og gir mor lengsel etter babylukt og ammekos. Men før det, skal julen ordentlig i hus og sette seg i oss alle. Vi skal lage julegaver til heldige besteforeldre, vi skal drikke gløgg og vi skal tenne lys... Så fint det skal bli, vi skal fylle ventetiden med så mye lys og varme!

De virkelig store spørsmålene...

De virkelig store spørsmålene kommer fra de små. De er strippet for jålerier, fjant og fjas. Dermed er de _veldig_ vanskelige å besvare, syns jeg, uten at man gang på gang møter seg selv i døra på hva man tror selv, og på hva holdninger man selv har.

Hvorfor kan man ikke si "fy fa'n"?
Tja, vet du hva det betyr, da?
-Neeei....
Det er kanskje ikke så lurt å si ting man ikke vet hva betyr, syns jeg.
Og det er ikke noe pent, heller, ikke sånn som Gud og Jesus vil at vi skal si..
-Hvorfor heter han Gud?
Hva tror du, da?
-Jeg veit jeg ikke.
Ikke jeg heller, men han heter det, hvertfall.
-Er han sjef for de døde i himmelen?
Han er sjef i himmelen, og passer på de som er i himmelen, og også oss som er her på jorda...
-Hvor er himmelen, egentlig...
Hm, over skyene? Eller kanskje på skyene?
-De sitter på skyene, da!

Sånn kan det for eksempel arte seg, sånn rent tematisk sett.
Pappaen har måtte inngå en avtale med sin 4-åring, om at de ikke skal si "fy fa'n", siden mor kan tenke seg mer sjarmerende gloser ut av en 4-årings munn ;I Så ikveld har han tystet på leikevenninnen sin fra barnehagen, som visstnok hadde sagt fy-glosen mens de lekte med lego. Han hadde sagt til henne at det var "feil sagt!" og sagt fra til voksen ...*ler*

Død, himmel og Gud og Jesus byr på litt flere utfordringer, men det hele har startet med døden. Om hvorvidt jeg og pappaen dør når vi blir gamle.. Gamle er jo et relativt begrep, men han har fått det for seg at når han er voksen og får babyer, så er vi gamle og dør. Enkelt og greit. Det river i hjertet, må jeg si, når han lurer på hvem som skal være mamma og pappa for han da..? Så han har avgjort at han skal ikke få babyer, for da dør vi, og det vil han selvsagt ikke. Men, han ser jo at bestemor og bestefar er gamle, og slett ikke døde, så han føler seg litt tryggere på vår forhåpentligvis langvarige eksistens. Vi har slått fast at vi VIL leve lenge, og at vi må være forsiktige her på jorda så ikke vi dør av andre ting enn av å bli gammel.

Jeg sitter med en barnetro i min bagasje, og har lyst til at mine skal ha det også, så vi har snakket om at vi også kommer til himmelen når vi dør, og at vi kan se og passe på de vi er glade i selv om kroppen vår er borte. Kroppen blir til blomster, sier Theodor, og er nøgd med det. Sjela vår, i den grad han kan forstå hva det er... går opp til himmelen, til Gud og Jesus.

Puh.. Rart man blir svett?
Hva tror og tenker jeg selv?
Hva har han forutsetning for å forstå, uten å bli redd og engstelig?
Hvor går grensen for mine lagde sannheter og hans egen undring og tanker?

Fasit, noen???

Hurra for scrapping.no!

Mitt favorittforum over alle forum fyller fem år! Jeg har vært medlem siden februar 2005, og har siden vært hekta på både forum og hobbyen; Scrapping. Scrapping i mitt hjerte!!

Gratulerer med dagen, scrapping.no!

Skryte av vogna da...

Jeg får vise frem vogna, med stæsjet oppi, sånn som jeg skryter.. For dere som ikke kjenner typen, så kan altså det som du ser er rosa her, byttes med trekk i andre farger. Jeg har også et oransj trekk som passer stelleveska ypperlig!! Her har jeg brun Voksi Urban oppi, som blir deilig for lillesøster i kulda! En barselvenninne er også igang med å sy trekk i råååååsa til en klassisk voksipose.. Den blir så fin, og jeg gleder meg til å ta alt dette i bruk!!

Et møte med lillesøster...

Denne gangen har vi på mange måter bestemt oss for å "fleske" til... eller kanskje det er bare jeg som har bestemt det *hihi*. Hvertfall.... Siden vi nå venter en overraskelse i form av en lillesøster fråtser mor i rosa babyutstyr.. ny drømmevogn, akkurat DEN vinterposen, akkurat DEN stelleveske osv.. You get the picture. Vi sparer ikke på dilldalleriet, denne ganga..

Så en del av det å fleske til har vært å komme seg til 3d-ultralyd. Vi har tenkt på det begge gangene tidligere, men aldri tusta oss til det. Denne ganga var det liten tvil om vi ønsket inderlig en sånn opplevelse. Theodor var med oss da vi kjørte innover til Ultralydklinikken i Sandvika, og vi var spente alle sammen.. Theo skjønte ikke helt hvordan det hele skulle gå til, men en forenklet forklaring med filmkamera som ser gjennom magen og litt sånn, så var han med på idèen.

Vi har jo to ganger sett, via vanlig ul, at det etter all sannsynlighet er ei jente, men denne ganga var tvilen overhodet ikke tilstede! Til og med Theo fikk konstantere at denne babyen hadde jentetiss, akkurat som mamma *lol*.... Snuppa ligger dobbelt, og tærne brukes til å klø seg i panna med, og ti fingre svirrer rundt der igjen.. En hånd på øret, og en hånd over hodet og litt rundt forbi.. Jeg pøser på med bilder, jeg, så får dere se på lille skjønne jenta vår selv..

Lo'er..

Jeg scrapper litt i ny og ne, selv om jeg stort sett ikke har den helt store ånden over meg. Det går stort sett i babytanker for tiden, så jeg finner liksom ikke helt giret. Men, jeg var nylig på treff i Kongsberg, og det blei et par sider. Denne med Sebastian blei lagd der, litt sånn på tampen. Bildet er utrolig vakkert, syns jeg... Som ungen, selvsagt :)

****************************************************

Disse to er er også relativt ferske. Bilder på begge stammer fra samme "event", men skal inn i hver sitt album. Inspirasjonen er hentet fra ulike steder, og dermed ulikt resultat. Den øverste er inspirert av Kine, og den nederste fra Mo9ca. Stor takk til to dyktige scrappere!!

Gabriellas sang.

Lytt!


For en tid tilbake så jeg denne filmen, om Gabriella og koret.. dirigenten og kjærligheten.. og døden. "Så som i himmelen." En sterk film, som jeg absolutt anbefaler.

Roligere tider i sikte?

Jeg er og blir en forferdelig blogger! Man får bare beklage mangelen på kontinuitet på bilder og oppdateringer her i gården, så mye!

Jobben har tatt mye tid, og ungene holder meg ellers i ånde. Svangerskapet er nå halvgått, og jeg må innrømme at det slettes ikke er en dans på roser. Akkurat når alt faller på plass på jobben, jeg mestrer og har oversikt: BANG! Bekkenløsning komplett. Utrolig smertefullt til tider, og veldig slitsomt. Resultatet er at jeg nå er 60% sykemeldt, bare halvveis til mål. Utrolig frustrerende, men jeg vet jo at det er riktig å gjøre. Nå må jeg bare få tiden til å gå.....

Vi har vært på ultralyd siden sist, og fikk sett på magerusket vårt. Morkaka lå på fremre vegg, så helt enkelt var det ikke verken med bilder eller å få avslørt kjønnet til lille oj... Men, i manko på tut-funn, så holder vi sammen med jordmor en knapp på at det er ei lita jente i magen....<3
Så jeg har handla jentetøy, og lilla vognbag.. Skulle det vise seg å være gutt...så har jeg hvertfall fått den simple gleden av å handle rosa *flir*. Det blir hyggelig med en lillesøster, hvis det viser seg å være riktig, men en bittelillebror er også velkommen.

Litt bilder av småtrolla mine.. Herlige unger! Sebastian går nå, etter masse øving! Theodor sykler uten støttehjul og er bare så utrolig stolt av seg selv, og med rette!!

Bursdagsbilderas::

En forventningsfull gutt våknet opp mellom mamma og pappa halv åtte i dag tidlig ( er jo ikke så stor at ikke det er kos..) Mamma henter presanger og bursdagskrone. Det er bare å hive seg over, og en bok om Kaptein Sabeltann dukker opp, samt en stor eske med kapla til byggeleik. Vi får klemmer og takk fra en glad gutt. Kapla er kult, og det er jammen meg kaptein Sabeltann også....

Vi pynter kake med marsipan, og bringebær. Theodor vil at det skal stå "Theodor, skatten vår!" på kaka, og mamma bokstaverer med den seige kakepynten. Bursdagsbarnet er såre fornøyd. Hele formiddagen rydder vi, og styrer. Pynter bord og smører smørbrød. Pynter stor og liten.

Vi er klare, og gjestene kommer. En hel masse gaver har de med, og det er så vanskelig når man må vente litt..."kan jeg åpne nå? Nå da? Nå da? Nå da?" Endelig kan papiret på den første gaven rives av! En motorsykkel, jippi!! Hele fire nye motorsykler kan føyes til i samlinga, og de voktes som gull. En drill, snekkerbelte, klær, nye sko og malerbok dukker opp i pakkehaugen. Delirisk lykke passer tilstanden til fireåringen nå, og når maten står på bordet er han rett og slett ikke sulten. Han vil leke med de nye og fine tingene sine, og går glad fra bordet. Heller ikke den fine kaka klarer han mye av, han er jo så travelt opptatt med kapla og motorsykler! Men han blåser lys, og stråler over bursdagssangen som synges for han. Så er han borte igjen...Leke enda mer!!

Men gjestene spiser og koser seg, mens tre glade barn setter farge på hele rommet med latter og lek. Så herlig å være sammen! Lillebror henger etter storebror når han kan, og håper intenst på at bare -en- av motorsyklene står ubevoktet et lite øyeblikk. For en lykke når han får holde en av dem, og slik en bunnløs sorg når storebror vokter dem som en hauk. Fetter, Oliver, følger med på gutta, og leker med det han får tak i. Så glad man blir når magen er full av deilig marsipankake!

Så er dagen over, og gjestene takker for seg. En nydelig dag å fylle fire på, og så deilig at man har noen å feire med. Guttene legger seg uten en knyst, den ene med smokk og kos og den andre med to nøye utvalgte motorsykler på hodeputa.
'
Takk for idag, mine to små skatter <3

Fire år i morra!!

Tenk at den største gullungen min blir fire år. En ting var å bli to og til og med tre.. Det er toddler og småguttår. Men nå... Nå er han for alvor _stor_ gutt! Han forstår så mye, lurer på så mye, vil så mye, tenker så mye og føler så mye. Noen dager er det helt ok å være snart fire, og noen dager det veldig vanskelig å være snart fire. Når man lurer på så veldig masse, og vil noe helt annet enn mamma og pappa... DA er det vanskelig, da!! Hele verden går i mot, og følelsene bare stormer inni en liten kropp. Kaos i hodet, og uvilje i skrotten!! Men, så er man litt myk, og vil gjerne at mamma skal ligge i senga bare to minutter til, bare synge en sang til og bare gi eeeeen klem til, selv om øya glipper og munnen gaper av trøtthet. Og leke... Leke en hel masse. Kjøre motorsykkel så melkeglasset velter, lillebror og mor blir ør og hele verden forsvinner i motordur. Det er så fint av og til, å være snart fire. Imorra er det alvor, hele fire år har gått. Tenk, så stor gutt mamma har!


Jeg deler teksten til en sang jeg liker veldig godt, i lys av det å ha aktive småtroll i heimen:

HVERDAG av Louis Jacobsby

Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Bilder fra ferien også....!

Dyreparken...



Theodor har plukket de deiligste

kjøttmoreller i mormors hage!

Gutta på Rosfjord strand,

i Lyngdal.

Iskaldt i vannet!

Liten luring i Badeland, (Lyngdal)

Theodor har funnet en marihøne, og er

ivrig opptatt av den.

Sebastian deler villig med Oliver!

Is til alle i sommervarmen!

Snart jobb igjen!

Tre ukers ferie er nå på siste verset. En ukes jobbing står for tur, før jeg skal ha siste ferieuka mi andre uka i august. Jeg er overhodet ikke klar for jobb igjen allerede. Jeg går rundt i en evig tilstand av trøtthet, og føler meg konstant på grensen av meg selv. Det gjør meg en smule deprimert: Jeg er vant til å ha overskudd, jeg er vant til å ha tiltak, og jeg er _ikke_ vant til å sitte i sofaen som et måpende dovendyr, over serier som jeg vanligvis ikke bryr meg det spøtt om å se!! Skrekk og gru, hvem er dette mennesket...? Jeg håper det finnes bedring der ute et sted!

Hvertfall..når sytinga tar slutt: Vi har hatt en fin ferie. Sørlandsturen gav oss mye, om ikke så mye hvile. Vi har fartet rundt for å treffe masse mennesker vi har savnet, overnattet fire forskjellige steder og kjørt mye. Vi var nok mer slitne når vi kom hjem, enn det vi hadde tenkt vi skulle bli. Men, det er jo verdt det, selv om vi neste år kommer til å ta en uke i Lyngdal fremfor å farte hit og dit. Litt nedtur å komme hjem, og ikke ha noen å dra til (sånn for min egen del.) Stillheten blir så total, og jeg blir et steg nærmere grensen av meg selv. Jeg har en stor familie, som jeg liker så inderlig godt, og det føles leit og meningsløst og ikke være der "hjemme.." Savnet blir så mye mer merkbart når vi nettopp har vært der..

Halvannen uke har vi hatt her hjemme nå også. Mye varmt vær, bading på verandane, bilbytte, grilling osv. Deilige, men litt tiltaksløse dager. Jeg er ikke flink til å være tiltaksløs, det føles meningsløst. Jeg trenger ferie *lol*. Uansett, jeg vurderer å bestille en togbillett til ett eller annet sted. Helt alene, for å besøke en venninne eller to....Hadde vært godt for sjela.

*****

Endelig ferie!!

Da kan jeg med lykke melde om at jeg fra idag av har ferie, i 3 herlige uker. Jeg har også ei ferieuke i august, og det trengs virkelig. Jobben har kosta meg dyrt energimessig denne ny-gravid-tiden, og denne fredagskvelden kjenner jeg virkelig hvor lite innbydende man blir som menneske når man er så sliten. Men, disse ukene, sammen med mann og barn, gjør nok susen for en sliten Elisabeth.

Søndag vender vi nesen "hjemover". Det er nesten rart for meg å si hjem om sørlandet, siden jeg går 110% opp i livet mitt her. Jeg kjenner hjemlengselen veldig, og gleder meg utrolig til å møte venner og familie igjen. Vi har bare vært nedover ei gang dette halvåret, så jeg håper det er noen der nede som gleder seg til å treffe meg også :) Mest av alt gleder jeg meg til å slappe av sammen med mennesker jeg er så glad i. Jeg har selvfølgelig bestilt strålende sol, deilig og varmt jordbær og bade-vær *hihi*

God sommer!

Noen nye scrapperier!

Jeg scrapper ikke så mye for tiden, rett og slett fordi jeg trenger søvn mer enn jeg trenger papir og lim. Men innimellom så glimter jeg til, og her er et par i lettersize til guttas album :)

En fisk i magen!

Jeg er vel ikke akkurat ivrig med posting i blogging i det siste, men det har sine naturlige forklaringer:

For en liten måned siden kjente jeg meg litt rar..Trøtt, småkvalm... Brakk meg når jeg stod foran kjøleskapet og mista helt lysten på kaffe. Bekkenet gav også fra seg et sukk her og der. Underlig tenkte jeg..Er jeg så sein?? Jeg tenkte også at hvis jeg bare tok en liten test, så dukka nok denne tanta opp, og da ville det være ute av verden.... *haha*

Testen blei positivt før jeg fikk blunka..og gud skal vite hva som raste gjennom hodet de få sekundene. Da var klokka seks en lørdag morgen, og dagen var uunngåelig i gang. Vi kan ærlig si at det har vært et sjokk, siden timingen egentlig er dårlig. Ny i jobben, bolig som passer for 4, en kropp som for ikke lenge siden gjorde akkurat den jobben... Men, som mamma til to fine gutter, kan jeg knapt si nei til et søsken til disse to gutta. Theodor fyller jo fire i august, og Sebastian vil være rett under 2 år når lillebrøster blir født. Terminen på lillen er satt til Håkons bursdag: 21.januar.

Vi har vært en liten tur på ultralyd også, og hilst på den lille som svever inni her. Det er mange tanker som surrer rundt i hodet i starten av et svangerskap, og frykten for at noe skal være galt er alltid tilstede. En ny tanke for meg er hvorvidt vi kan være så heldige igjen.. å få et velskapt barn, at tre av tre svangerskap ender i lykke. Man har aldri noen garantier selvsagt, men ultralyden var betryggende. En liten knott på fire cm fra hode til rumpe, vinket til oss fra inni hulen sin. Et fantastisk syn, og ifølge legen virker alt til å være i sin skjønneste orden <3>

Theodor syns nok ikke denne knotten ligner så mye på en baby, men "Jeg syns den ligner på en fisk, jeg..!" Så han syns at nemo vil være et fint navn for lillebrøster :)

Litt flere sommerbilder::